Ula naturminne
| Ula naturminne | |||
|---|---|---|---|
 Blåskimrende månestein. | |||
| Ligger i | Larvik | ||
| Verneform | Naturminne | ||
| Areal | 1,2 daa | ||
| Opprettet | 16. november 1984 | ||
 | |||
Ula naturminne ble opprettet i 1980 og utvidet i 1984. I Ula er det en spesiell mineralforekomst, som kalles «månestein». Navnet fikk den av professor og universitetsrektor W. C. Brøgger (1851-1940) på grunn av den blåhvite fargen. Månesteinen i Ula heter kryptoperthitt på fagspråket.
I Ula er larvikitt den vanlige bergarten. Larvikitt er en dypbergart sør i Oslofeltet, det geologiske området som strekker seg fra Mjøsa til Langesund. Larvikitten ble dannet da magma størknet i dypet, under høy temperatur og stort trykk. Avkjølingen skjedde langsomt over lang tid, og krystallene vokste seg store.
I naturminnet blir larvikitten gjennomskåret av en syenittpegmatittgang med blant annet månestein. Larvikitt er den viktigste natursteinen som utvinnes i stor skala Norge.[1]
Formålet med fredningen er å bevare syenitt-pegmatittganger med forekomster av det blåfargede feltspatmineralet kryptopertitt (månestein).[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Ula geologisk naturminne». Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Besøkt 9. mai 2018.
- ↑ (no) Ula naturminne i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Ula naturminne Arkivert 9. januar 2019 hos Wayback Machine. Boken Natur i Vestfold
- Faktaark Naturbase