Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk;[1] ikke-indoeuropeisk i opprinnelse og knyttet til hebraisk seran som var israelittenes betegnelse på filisternes regenter.[2]) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i bystatene i antikkens Hellas, uavhengig av loven.[3] Styreformen til en tyrann kalles «et tyranni».
Hippias fra Elis fra 400-tallet f.Kr. påpekte at Homer ikke brukte betegnelsen, som først kom inn i gresk på Arkhilokhos' tid på 400-tallet f.Kr.[4] Aristoteles beskriver tyrannens virke slik i Politikken:
- «Tyrannen kommer fra folket og mobben mot de ledende kretser, for å hindre at folket skal lide vondt fra dem.»[5]
Ordet «tyrann» var den gang nøytralt, men fikk senere en negativ klang. Platon omtalte i Republikken tyrannen som den som kommer for å «avslutte gjeld og monopolet på landjord», men gjør seg uunnværlig ved å konstant å føre krig, og kan da skattlegge de fattige og la de modige dø, helt til de legger ham for hat.[6]
Aristoteles definerte også tyranni slik: «Enhver enehersker som ikke trenger å rettferdiggjøre seg, og hersker over likemenn og dem bedre enn ham selv, ut fra sine egne interesser og ikke deres, kan bare styre via tyranni.»[7] Aristoteles skrev også at i demokratier må den som velges, smiske for velgerne, mens i et tyranni er det tyrannens nærmeste krets som smisker. Gode menn med integriteten intakt er en trussel for tyrannen, da ingen med integritet antas å nedverdige seg til smisking. Der en konge beholder makten gjennom vennskap, vil tyrannen ikke stole på kretsen rundt seg, ettersom de kan ta fra ham makten.[8]
Tyrannen Falaris fra Akragas på Sicilia (570–554 f.Kr.) brente angivelig sine fiender mens de levde, mens Pittakos fra Mytilene (640-568 f.Kr.) ble kjent for å skape fred og rikdom[7] - og for å straffe fulle kriminelle hardere enn de som holdt seg edru. Periander i Korinthos (627–585 f.Kr.) økte eksporten av varer, men drepte sin gravide kone Melissa,[9] brente inne sine konkubiner, sendte sin sønn i eksil og forsøkte å kastrere sønner av sine antatte fiender.[10]
Niccolò Machiavelli beskrev i Fyrsten hvordan en tyrann kan t ta alle midler i bruk for å beholde makten.
Moderne bruk
[rediger | rediger kilde]I dag betegner ordet en maktsyk enehersker som styrer brutalt, eller en maktsyk person. «Tyranni» beskriver en styreform hvor én person, tyrannen, eneveldig setter grensene for sin maktutøvelse og styrer alt ut fra egne interesser.[7] Med uinnskrenket makt kan statslederen definere lover og regler som skal gjelde i samfunnet, men også vilkårlig neglisjere retningslinjer han har satt for andre, til ikke å gjelde ham selv.
I dag beskriver «diktator» mer nøytralt en eneveldig hersker, mens «tyrann» har en mer negativ valør.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «tyrant | Etymology of tyrant by etymonline». www.etymonline.com (på English). Besøkt 18. februar 2025.
- ↑ Oswyn Murray: Early Greece (s. 132), Fontana paperbacks, 1980
- ↑ «Tyrant | Definition & Facts | Britannica». www.britannica.com (på English). 1. februar 2025. Besøkt 18. februar 2025.
- ↑ Oswyn Murray: Early Greece (s. 132)
- ↑ Oswyn Murray: Early Greece (s. 133)
- ↑ «The Project Gutenberg eBook of The Republic, by Plato». gutenberg.org. Besøkt 18. februar 2025.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 «Tyranny | Meaning & Facts | Britannica». www.britannica.com (på English). 24. desember 2024. Besøkt 18. februar 2025.
- ↑ Crown, Andrew Lawrence (27. januar 2021). «Advice for Tyrants and the Possibility of the Good Life in Aristotle’s Politics». VoegelinView (på English). Besøkt 12. mai 2025.
- ↑ «Periander», worldhistory.org
- ↑ Durant, Will (1939). The Life of Greece. New York: Simon & Schuster. pp. 90–91.. New York: Simon & Schuster. s. 90-91.
- ↑ Berg, Ole T.; Thorsen, Dag Einar: «tyranni» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2025 fra [1]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johan Henrik Schreiner: Antikkens historie Oslo 1998