Polly Samson

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Polly Samson
FødtEnglands flagg London
BeskjeftigelseForfatter, journalist
SpråkEngelsk

Polly Samson (født 29. april 1962 i London i England) er en engelsk journalist, forfatter og låtskriver. Hun har «en eksotisk familiebakgrunn, er mor til sju barn (ikke alle hennes egne), og bor i en herskapsbolig på landet» med musikeren David Gilmour, og «opptrådte en gang på en liste over Storbritannias 50 vakreste kvinner».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes far var Lance Samson (død 4. februar 2013), avisredaktør og tidligere diplomatisk korrespondent for den kommunistiske britiske avisen The Morning Star, som kom til England i 1938 som ti år gammel jødisk flyktning.[1] Hennes mor er forfatteren Esther Cheo Ying (født i 1932 i Shanghai i Kina), halvt kinesisk og halvt engelsk, som utga boken Black Country to Red China (2009), om hennes tid som major i Mao Zedongs røde hær.

I henhold til hennes biografi på eget nettsted var hun et ensomt barn som tidlig begynte å skrive. På 1970-tallet flyttet familien først til Cornwall, deretter Devon.

Karrière[rediger | rediger kilde]

Etter en vanskelig barndom begynte hun å arbeide som teleksoperatør til hun dro til London hvor hun fikk arbeid i et forlag.[2] Der møtte Hun skuespilleren og forfatteren Heathcote Williams (født 15. november 1941) som hun fikk sin første barn med, sønnen Charlie.[1]

Etter fødselen ble hun etterlatt hjemløs som husokkupant, men ble tatt vare på av journalist Cassandra Jardine (1954–2012) for en tid.[3]

Etter bruddet med Williams møtte hun David Gilmour, sanger og gitarist i Pink Floyd, som hun giftet seg med i 1994 på Pink Floyds Division Bell-turné.[4] De bor i West Sussex. Hennes sønn Charlie er adoptert av Gilmour,[4] og de har tre barn sammen: Joe, Gabriel, og Romany. Gilmour har fire barn fra et tidligere ekteskap.[5]

Polly Samson har skrevet korte fortellinger for BBC Radio 4 og har utgitt en samling kalt Lying in Bed (1999) og en roman, Out of the Picture (2000),[1] foruten at hun også har bidratt med tekststykker og fortellinger til mange andre bøker og utgivelser som Gas and Air (2003), Girls Night In (2000), A Day in the Life (2003), og The Just When Stories (2010). I november 2010 ble hennes foreløpig siste novellesamling utgitt, Perfect Lives.[6]

Samson er kreditert som medforfatter på sju av sangene på albumet The Division Bell,[7] og, med retrospektiv kildeangivelse til Clare Torry for hennes sang på «The Great Gig in the Sky»,[7] er hun den ene av kun to kvinnelige medforfattere på noen Pink Floyd-sanger. Hun skrev også sangtekster for Gilmours album fra 2006, On an Island, hvor hun også bidro på piano og sang.[7] Samson skrev også noen tekster til David Gilmours album Rattle That Lock som kom i 2015. I tillegg bidro hun med sang på låten Today på samme album.

Hun er også en ivrig fotograf.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Lying in Bed (1999), noveller
  • Out of the Picture (2000), roman
  • Perfect Lives (2010), noveller
  • The Kindness (2015), roman

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Drennan, John (11. juni 2000): «Samson's delight», Irish Independent
  2. Polly Samson - About
  3. Samson, Polly et al (29. mai 2012): «Cassandra Jardine: your friends and colleagues will all miss you» Arkivert 19. oktober 2017 hos Wayback Machine., Telegraph.co.uk
  4. 4,0 4,1 Jardine, Cassandra (19. juli 2011): «My fear for the Charlie I know», Telegraph.co.uk
  5. Gilmour, Ginger: «Ginger Art»
  6. Ransley, Lettie (6. november 2011): Perfect Lives by Polly Samson – review, The Observer
  7. 7,0 7,1 7,2 Mabbett, Andy (2010): Pink Floyd - The Music and the Mystery. London: Omnibus, ISBN 978-1-84938-370-7.
  8. Polly Samson - Photography

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • (en) Cadwalladr, Carole (7 November 2010): «Polly Samson: 'Don't call me Mrs Gilmour'», The Observer
Autoritetsdata