Dette er en god artikkel.

Peter Jæger-Leirvik

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Jæger-Leirvik

Peter Jæger-Leirvik (1892–1969) var en norsk politiker, pressemann, lokalhistoriker og gårdbruker.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på gården Nedre Leirvik på Foldereid i Namdalen, som hadde gått i arv i hans mors slekt.[1]

Han hadde bakgrunn fra den frilynte ungdomsbevegelsen. Han fikk jobb som butikkekspeditør i Namsos og senere på Romerike.[2] 20 år gammel begynte han i Indre Akershus Blad, og noe senere som redaktør i Akershus Budstikke. Han var redaktør i målsaks- og venstreorganet Olsok i Trondheim fra 1918 til 1920.[2][3][4]

Han tilhørte kretsen rundt Nils Trædal som foranlediget dannelsen av Bondepartiet i 1920. Trædal var sogneprest på Kolvereid.[5][6] I 1920 ble Jæger-Leirvik redaktør i bondepartiavisen Namdalen i Namsos. I sine lederartikler fremmet Jæger-Leirvik en rasebasert bondenasjonalisme og la for dagen mange fremmedfiendtlige holdninger rettet mot jøder og samer.[7][8][9] Jæger-Leirvik søkte seg etter hvert tilbake til landbruket og flyttet til Foldereid,[2] men stod som den ene av to redaktører frem til 1930.[10]

Han ble tidlig organisert avholdsmann. Mens han bodde i Namsos, satt han en periode i bystyret for Avholdspartiet.[2][11]

I 1930-årene var han omreisende tillitsmann (kretssekretær) i Norges Bondelag og formann i Bondelagets ungdomsnemnd, senere Bondelagets ungdomsfylking (forløperen til Norges Bygdeungdomslag). Han ble godt kjent innen bondeorganisasjonene som taler og foredragsholder.[2][3][12] Han var ordfører i Foldereid herred fra 1932 til 1934.[13]

Under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrg meldte han seg inn i NS. Okkupasjonsmyndighetene oppnevnte ham til ordfører i Foldereid herred og på nasjonalt plan som varaformann i det NS-kontrollerte Bondesambandet fra 1941 til 1945.[12]

Jæger-Leirviks sak var den siste landssviksaken som ble behandlet ved Namdal herredsrett. I 1949 ble han frikjent for ordførergjerningen og for sin tilknytning til Bondesambandet, men dømt til ett års fengsel for medlemskapet i NS. Han fikk i det hele tatt gode skussmål fra vitnene i saken. Retten fant ham kvalifisert til ordførervervet, så han fikk beholde de inntektene han hadde hatt, og han ble heller ikke pålagt å betale bøter eller erstatning.[14][15][16]

På Foldereid eide han først et småbruk, og etter en brann i 1932 kjøpte han hovedbruket Nedre Leirvik. Sønnen Sveinung Leirvik overtok bruket i 1955; han ble også ordfører i bygda.[1]

Jæger-Leirvik var den første redaktøren for Årbok for Namdalen, som Namdal historielag utgav første gang i 1959. Han innredet et gårdsmuseum og etterlot seg et stort lokalhistorisk materiale, blant annet om sørsamisk kulturhistorie.[17][18][19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ 1,0 1,1 Leirvik, Kåre og Leirvik, Sveinung (1980). Nærøy bygdebok. 1. Nærøy kommune. s. 195–196 og 638. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Petter Jæger-Leirvik til minne». Nationen. Oslo: 5. 27. november 1969. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Krinssekretærane våre». Norges Bondeblad. 23 (9): 276–278. 15. september 1933. 
  4. ↑ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 22 og 392–393. 
  5. ↑ Jakobsen, Johan J. (2005). Makten og æren: en biografi om Nils Trædal. Oslo: Gyldendal. s. 80–81. ISBN 978-82-05-30836-7. 
  6. ↑ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). Nærøyfolket. 1. Nærøy kommune. s. 344–345. ISBN 82-995754-1-9. 
  7. ↑ Simonsen, Kjetil Braut (2012). Antisemittisme, innvandringsfiendtlighet og rasetenkning i norsk bondebevegelse, 1918–1940. HL-senterets temahefte. 13. Utgitt i samarbeid med Unipub. Oslo: HL-senteret, senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. s. 5–6. ISBN 978-82-92988-11-4. ISSN 1504-758X. 
  8. ↑ Viken, Øystein Lydik Idsø (28. august 2022). «Rasehat på namdalsk». Namdalsavisa. Besøkt 15. november 2023. 
  9. ↑ Viken, Øystein Lydik Idsø (2023). Namdalens historie. 3. Trondheim: Museumsforlaget. s. 337–339. ISBN 978-82-8305-116-2. 
  10. ↑ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 327. 
  11. ↑ «Kommunevalget i Namsos». Namdalen. Namsos: 1. 10. desember 1925. 
  12. ↑ 12,0 12,1 Rovde, Olav (1995). Hundre år for bygd og bonde: Norges Bondelag 1896–1996. 1. Oslo: Landbruksforlaget. s. 237, 336 og 394. ISBN 82-529-1629-5. 
  13. ↑ Hilmo, Jon (1996). Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag: 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet 1921–1996. Steinkjer. s. 129. ISBN 82-993671-0-7. 
  14. ↑ «Jæger-Leirvik tiltalt for sine forhold i nazitiden». Namdal Arbeiderblad. Namsos: 2. 30. juni 1949. 
  15. ↑ «Jæger-Leirvik får utmerket skussmål av vitnene». Nordtrønderen og Namdalen. Namsos: 2. 1. juli 1949. 
  16. ↑ «Jæger-Leirvik fikk 1 års fengsel for medlemsskap i NS». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen. Namsos: 2. 6. juli 1949. 
  17. ↑ Hjulstad, Ola (24. november 1969). «Lokalhistorikeren P. Jæger-Leirvik er død». Trønder-Avisa. Steinkjer: 4. 
  18. ↑ Søraa, Gerd (27. november 1969). «Dødsfall». Adresseavisen. Trondheim: 21. 
  19. ↑ Wicklund, Eirik (1995). «Bygdehistorikeren Peter Jæger-Leirvik». Ytri Halfa. Nærøy historielag. 95. 
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Peter_Jæger-Leirvik&oldid=67818»