Nord-Odal
| Nord-Odal | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Status | kommune | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Odd Kjetil Østvand-Sløtte (AP) (2023) | ||
Foto: Ole Erik Ruud
Foto: Øyvind Holmstad
Nord-Odal er en kommune i Innlandet. Kommunen består av sogna Sand og Mo og grenser i nord til Stange, i øst til Åsnes og Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll.
Tettstedet Sand er kommunesenteret i kommunen. Personer fra Nord-Odal og Sør-Odal kalles odølinger. I annet kvartal 2017 hadde kommunen 5 110 innbyggere.[3]
Geografi og klima[rediger | rediger kilde]
Nord-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
| Normaler for Sand (150 moh.)[4] | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperaturnormal (°C) | −8,5 | −7,5 | −2,0 | 3,0 | 9,5 | 14,2 | 15,3 | 14,0 | 9,4 | 5,0 | −2,0 | −7,0 | 3,6 |
| Nedbør (mm) | 46 | 35 | 40 | 42 | 55 | 74 | 80 | 85 | 88 | 85 | 73 | 52 | 755 |
Historie[rediger | rediger kilde]
Oldfunn og gårdsnavn peker ut Sand og Kongshov i nordvest, Fjell og Mo i nordøst, Austvatn og Berg i øst som de første gardene i Nord-Odal. I senere tid (eldre jernalder) ble bebyggelsen mer spredd og det ble hus og garder på Føsker, Haug, Linder, Holt, Nordre Berg og Eier. Ved slutten av eldre jernalder var det rundt femti garder og bruk i hele Odalen. I jernalderen var Nord-Odal underlagt et hovedting ute på Romerike.
Det var mange vanskelige og mange gode år på 1600-tallet, med pest i 1603 og 1654, men det var en helt annen bygd i 1660: Sagbruk, skogsdrift, tømmerfløting og tømmersalg som skapte pengefortjeneste og nye impulser som rusket kraftig opp.
Gyldenløvefeiden fra 1675 til 1679 rammet Nord-Odal hardt. Mange garder ble plyndret og ødelagt av svenskene. I krigstiden ble levering av korn, høy og matvarer påbudt til Kongsvinger festning, og bøndene ble stadig utskrevet til transportkjøring. På 1600-tallet, og enda mer i hundreåret etter, solgte de tømmer til både Christiania, Fredrikstad og Halden. I ca. 1670 var det økonomisk så dårlig at flere måtte gå fra gardene sine. Tingbøkene har ved disse tider lange lister over gjeld som odalsbøndene hadde til byborgerne.
På 1700- og 1800-tallet var Nord-Odal også en bergverkskommune. På flere steder i bygda finnes nedlagte gruver både for kobberkis og jernmalm. Til og med i Storsjøen fantes det rike jernmalmsforekomster som en kort periode ble utvunnet.
Nord-Odal og Sør-Odal var én kommune (Odalen kommune) frem til 1819.
Gjennom mange mannsaldrer har nordodølingene reist ut til skogs- og bygningsarbeid. På 1930-tallet ble mange tømmerhoggere tvunget til å reise til Russland for å få engasjement.
Arbeids- og næringsliv[rediger | rediger kilde]
Nord-Odal er en typisk innlandskommune der jordbruk og skogbruk har dominert næringslivet. Korn- og grønnsakdyrking, husdyrhold og seterdrift, tømmerhogging og -fløting, eller rester av slik virksomhet, preger kulturlandskapet i bygda. Der er registrert 79 sætervanger i Nord-Odal. Korbølsætra er den største sætergrenda i Odalen med bygninger fra 1700-tallet.
Hjørnesteinsbedriften Mapei etablerte seg i Nord-Odal i 2003, og er i dag distribusjonssenter for Norden og Baltikum.
Pendling og søking etter arbeid utenfor kommunens grenser er, og har vært, tradisjon i Nord-Odal.
Tusenårssted[rediger | rediger kilde]
Kommunens tusenårssted er Sandsfossen, som er et gammelt industriområde. Det har satt opp en tavle med informasjon om stedets historie.
Kjente nord-odølinger[rediger | rediger kilde]
- Harald Stormoen (1872–1937), skuespiller
- A.H. Winsnes (1889–1972), litteratur- og idehistoriker, professor ved UiO
- Sigurd Hoel (1890–1960), forfatter. Barndomshjemmet er bevart som Sagstua Skolemuseum / Sigurd Hoels hjem
- Nell Gravlie (1897–1980), oppfinner og komponist
- Leiv Dyrhaug (1912–2000), filolog og oversetter
- Einar Olav Skogholt (f. 1947), stortingsrepresentant (Ap) 1989–2001
- Terje Nordby (f. 1949), forfatter
- William Kristoffersen (f. 1951), musiker og komponist (Ole Ivars)
- Ivar Nordhagen (f. 1951), billedkunstner
- Hans Ludvig Fredheim (f. 1953), forfatter
- Marit Nybakk (f. 1957), stortingsrepresentant (Ap) 1986–2017
- Magnar Dalen (f. 1963), tidl. smøresjef på det norske skilandslaget, sjefstrener for det finske skilandslaget
- Lasse Sætre (f. 1974), skøyteløper
- Jan Werner Danielsen (1976–2006), sanger
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kommunestyret i Nord-Odal består av 25 representanter som etter valget i september 2023 er slik fordelt:
- Arbeiderpartiet: 11 representanter
- Senterpartiet: 4 representanter
- Høyre: 3 representanter
- Fremskrittspartiet: 3 representanter
- Sosialistisk Venstreparti: 3 representanter
- Rødt: 1 representant
Ordfører er Odd Kjetil Østvand-Sløtte (Ap), mens Thomas Tinglum (SV) er varaordfører.
Ordførere i Nord-Odal siden 1925[rediger | rediger kilde]
| År | Ordfører | Parti |
|---|---|---|
| 1925–1939 | Andreas Sjøli | Ap |
| 1939–1941 | Hans Carlsen | Ap |
| 1945 | Ole Bjørnstad | Ap |
| 1945–1946 | Hans Carlsen | Ap |
| 1946–1956 | Hans Gulbrandsen | Ap |
| 1956–1959 | Tormod Ruud | Ap |
| 1960–1971 | Johan Østli | Ap |
| 1972–1977 | Einar Olav Skogholt | Ap |
| 1978–1979 | Ronald Andersen | Ap |
| 1980–1987 | Thorleiv Kårstad | Ap |
| 1987–1989 | Egil Mangnes | Ap |
| 1990–2003 | Egil Ringerike | Ap |
| 2003–2011 | Asgeir Østli | Ap |
| 2011-2021 | Lise Selnes | Ap |
| 2021-2023 | Ragnhild Haagenrud Moen | Sp |
| 2023- | Odd Kjetil Østvand-Sløtte | Ap |
Grender i dag[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ↑ «Kommunefakta Nord-Odal». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 10. november 2017.
- ↑ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Birger Kirkeby. Odalsboka, fellesbind for Nord- og Sør-Odal, bygdehistorie inntil 1819. Utgitt av Sør- og Nord-Odal kommuner
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) «Nord-Odal» i Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Nord-Odal - Statistisk sentralbyrå