Nidvise
En nidvise er en vise med ærekrenkende innhold, skrevet og spredt for å håne den eller det visen handler om. Nid kommer fra norrønt (níð) hvor det betyr en alvorlig ærekrenkelse og hån.[1]
Tekstene er vanligvis slemme og fornærmer personen eller gruppen, men graden av ondskap kan variere. Det er vanlig at nedsettende sanger lages ved hjelp av kjente melodier, men at teksten erstattes med en nedsettende tekst mot personen eller gruppen. I Magnus Lagabøtes landslov fra 1274-1276 omhandler Mannhelgebolken nidviser og æresskjendere.[2]
Noen ganger kan nedsettende sanger lages i krig, og da ydmyker sangen fienden, eller en kjent person blant fiendene. I dag er nedsettende sanger ofte vanlige i forbindelse med ulike sportsbegivenheter som fotballkamper og lignende. Da er det ofte supportere som synger nedsettende sanger om motstanderlaget eller om en spiller eller trener på motstanderlaget.
På 1970-tallet ga Ole Paus ut tre utgaver av Paus-posten som var musikkalbum med skillingsviser og nidviser. I 2001 fremførte Ingrid Bjørnov humoristiske nidviser hver torsdag i Frokost-TV.[3]
Drevjevisa er en nidvise om drevjeværinger, sunget på melodien til salmen «Al den ganske Kristenhed». Drevjevisa er ikke en sammenhengende vise men vers som henger ut forskjellige folk presjoner fra Drevja. Den ble nedskrevet i forbindelse med en rettssak i 1724. Et av versene er:[4]
No kjem Drevje-me’n fram
mæ senæ pikstavæ tre æl’n lang.
Gråkofto va både vi og si
og blåhætto hang dar attån i
i juleti.
I 1853 laget Ditmar Meidell en nidvise, Oleana, om Ole Bulls feilslåtte forsøk på å grunnlegge den norske kolonien Oleana i Pennsylvania.
Åa brunstegte Griser de løber om saa flinke åa forespør sig høfligt, om Nogen vil ha' Skinke.
Martin Adolf Andersen varen av de fremste talsmennene for å få bygd Gjøvikbanen. Han ble imidlertid beskyldt for å vingle i alle retninger for å samle politisk støtte til dette prosjektet, og dette realiserte i Bjørnstjerne Bjørnsons nidvise fra 1883:[5]
Andersen fra Toten:
"Skidt i Norge", sa'n, "leve Toten!"
Andersen fra Toten.
«En munter Sang om Oprøret i Larvik mod Politimester S-» er en nidvise fra 1903 rettet mot Fredrik Theokar Salicath. Da Schnitler-saken foregikk i Bergen i 1963 gikk en nidvise til melodien av «Fjellveivisen» som en farsott i området.[6][7] «Balladen om Fru Gunvor Galtung Haavik» kom på Ole Paus første album i Paus-post serien, Paus-posten, i 1977 og gjør narr av medienes dekning av spionsaken.
En sørgelig sang vil jeg synge for dere
fritt etter Verdens Gang
om Gunvor Galtung Haavik
som ble tatt en vinterdag.
Se også:
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «nidvise – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. mai 2016.
- ↑ «Magnus Lagabøtes landslov (bokmål) - 26. Om nidviser og æresskjendere - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 18. november 2025.
- ↑ NRK (12. januar 2001). «Ingrids nidvise». NRK. Besøkt 18. november 2025.
- ↑ «Drevjevisa – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. november 2025.
- ↑ «Martin Adolf Andersen – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. november 2025.
- ↑ «En munter Sang om Oprøret i Larvik mod Politimester S- – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. november 2025.
- ↑ ««På Fjeldveien, En bergensk kjærlighedssang» – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. november 2025.