Liberalkonservatisme
Hopp til navigering
Hopp til søk
Liberalkonservatisme er en liberal tendens innen konservativ tenkning.[1]
Liberalkonservatismen har hatt stort gjennomslag i de konservative partiene i Norden, som har stått for utstrakte personlige og økonomiske friheter og vært skeptiske til byråkratisering og en utflytende statsmakt. Mange har vært opptatt av individets rettsvern overfor staten.[1][2][3][4]
Liberalkonservatismen knyttes ofte an til idétradisjonen etter den britiske statsmannen Edmund Burke. Tanken om «å forandre for å bevare», som løselig har blitt tilskrevet Burke, har ofte vært brukt som en liberalkonservativ læresetning.[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Larsson, Reidar (1997). Politiske ideologier i vår tid. Oversatt av Sølvi Bryde. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 39–51. ISBN 82-417-0753-3.
- ↑ Gissurarson, Hannes Hólmsteinn (2020). Twenty-Four Conservative-Liberal Thinkers (PDF) (på engelsk). 1. del. Brussel: New Direction. s. 7–12. ISBN 978-2-87555-100-9.
- ↑ Sejersted, Francis (1993). «Hvordan og hvorfor lese Høyres historie». I Brende, Børge, Clemet, Kristin, Norvik, Erling og Stray, Svenn. Politikk og ansvar. Debattskrift til Kåre Willoch 3. oktober 1993. Oslo: Schibsted. s. 148–150.
- ↑ «Konservatismen». Verdibørsen (på norsk). Produsert av Kai Sibbern. Intervju med Bernt Hagtvet. Sendt på NRK P2 1. mai 2004. Besøkt 5. april 2019.
- ↑ Ibsen, Alexander Zlatanos (2020). «Hvem var det som først ville ‘forandre for å bevare’?». Minerva. Oslo (1): 75–79.
- ↑ Langslet, Lars Roar (1969). Forandre for å bevare. Oslo: Minervas forlag. s. 116–132.
Autoritetsdata