Katie Boyle
Katie Boyle |
---|
Katie Boyle, lady Saunders (født Caterina Irene Elena Maria Imperiali di Francavilla i Firenze 29. mai 1926, død 20. mars 2018[1]) var en britisk skuespiller og tv-personlighet. Hun deltok i en rekke tv-programmer i Storbritannia fra slutten av 1950-årene, og hun ledet fire utgaver av Eurovision Song Contest – mer enn noen andre.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Firenze i Italia, som datter av en italiensk marki og hans engelske kone. Boyle dro til Storbritannia i 1946 og startet en modellkarriere hvor hun blant annet gjorde oppdrag for Vogue. I 1950-årene spilte hun også i filmer som Old Mother Riley, Headmistress (1950),[3] I'll Never Forget You (1951), Not Wanted on Voyage (1957), Intent to Kill (1958) og The Diary of Major Thompson (1955), filmet i Frankrike av Preston Sturges.[4]
Mot slutten av 1950-årene startet hun som kanalvert i BBC Television Service, og hun fikk raskt en stor karriere innen britisk fjernsyn. Hun dukket opp som paneldeltaker i ulike underholdningsprogrammer på BBC utover i 1960-årene.[5]
Boyle er også kjent for å ha vært programleder for Eurovision Song Contest. Til sammen ledet hun fire internasjonale finaler: 1960 i London, 1963 i London, 1968 i London og 1974 i Brighton. I 1974 skal hun ha stilt på scenen uten undertøy under satengkjolen. Det sterke studiolyset gjorde nemlig undertøyet synlig under kjolen, og hun droppet undertøyet kort tid før sending.[6] Boyle fikk kultstatus innen Eurovision-miljøet, og hun var æresgjest da BBC arrangerte Eurovision Song Contest 1998 i Birmingham.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
I 1947 giftet hun seg med earl Richard Bentinck Boyle. Ekteskapet ble oppløst i 1955, men hun beholdt etternavnet. Samme år giftet hun seg med løpshest-eieren Greville Baylis, og de var gift frem til hans død i 1976. I 1976 giftet hun seg med teatermannen Peter Saunders som døde i 2003.
I boken Queen Elizabeth II: A Woman Who Is Not Amused, hevdet forfatter Nicholas Davies at Boyle hadde en langvarig romanse med prins Philip i 1950-årene.[7] Boyle avviste selv påstandene: «Det er latterlig, bare oppspinn. Når noe står på trykk, tror folk på det. Du kan heller ikke gå rettens vei, for det er å helle bensin på bålet, så du må bare godta at folk forteller løgner om deg», sa hun i et intervju i 2004.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Eurovision host Katie Boyle dies aged 91». BBC News (på English). 20. mars 2018. Besøkt 22. mars 2018.
- ↑ «Katie Boyle, iconic Eurovision Song Contest host, dies at 91 - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 22. mars 2018.
- ↑ «Old Mother Riley». Picasaweb.google.co.uk. 20. august 2007. Besøkt 22. juli 2017.[død lenke]
- ↑ Boyle, Katie, What This Katie Did: An Autobiography. Littlehampton Book Services Ltd, 1. utgave (9. oktober 1980); ISBN 978-0-297-77814-1.
- ↑ Turow, J. (2010), Playing Doctor: Television, Storytelling, and Medical Power, University of Michigan Press, 978-0472034277, side 296.
- ↑ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books, Storbritannia 2007; ISBN 978-1-84442-994-3
- ↑ Davies, Nicholas. Queen Elizabeth II: A Woman Who Is Not Amused. A Birch Lane Press Book; ISBN 1-55972-217-7
- ↑ Brandreth, Gyles (5. september 2004). «Portrait of a marriage». The Sunday Telegraph. Besøkt 22. juli 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata