Haavard Martinsen
| Haavard Martinsen |
|---|
Haavard Martinsen (født 6. februar 1879 i Nedre Eiker, død 2. august 1967 i Oslo) var en norsk kjemiker, politiker og forretningsmann.[1]
Etter latinartium på Gjertsens skole i Kristiania i 1896, gikk han på Krigsskolen og studerte senere kjemi i Dresden. I 1904 leverte han avhandlingen Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik, veiledet av Heinrich Jacob Goldschmidt, og ble første dr.philos. fra Kjemisk institutt (UiO).[1]
Han var sønn av Gustav Martinsen (1843–1920) som grunnla Bjølsen Valsemølle i 1884. Selv var Haavard fra 1908 i ledelsen ved Bjølsen Valsemølle, fra 1918 som direktør og styreformann.[1] Svigersønnen Jon Skotte overtok i 1951. På Stovner fikk man i 1968 Haavard Martinsens vei mellom Østre Aker vei og Fossumveien.
Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Mølleforeningen, formann 1913 (overtok vervet etter faren)
- Meltollkomiteen av 1912, medlem, videreførte farens iver mot tysk rugtoll
- Kornmonopolkommisjonen, der han støttet statlig monopol
- Centralbanken for Norge, ulike formannsverv
- Den Norske Creditbank, direksjonens formann 1931-46
- De Forenede Uldvarefabrikker, direksjonsformann 1923-52
- A/S Bjølvefossen, styreformann 1931-45
- Norges økonomiske Selvhjelpsråd, formann 1931-39
- Kristiania bystyre, medlem for Høyre 1920-25
- Ordfører i Kristiania 1920-22[1]
- St. Olavs Orden, ridder i første klasse 1939[1]
- Oranje-Nassau-ordenen (hollandsk), stor offiser
- Æreslegionen (fransk), kommandør
- Order of the British Empire
- St. Hallvard-medaljen, 1957[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Direktør Haavard Martinsen død». Aftenposten Aften: 2. 3. august 1967.
- ↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.