Einar Stang
Einar Stang |
---|
Einar Stang (født 18. mai 1898, død 5. juni 1984) var en norsk maler og illustratør. Han ble født i Arendal, og tok sin utdannelse som forstmann ved Steinkjer skogskole og Norges landbrukshøgskole.[1] Stang emigrerte til Argentina i 1922, han var i Canada og Storbritannia under andre verdenskrig, deretter i Argentina til 1958, da han vendte tilbake til Norge. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i de norske styrkene i Toronto[2] og London.[1] Etter invasjonen i Normandie fulgte han de norske flyverne i No. 132 Wing RAF over til kontinentet og skildret dagliglivet på de forskjellige midlertidige flyplassene i Frankrike, Belgia og Nederland som krigstegner. 200 tegninger fra denne perioden ble utstilt i Kunstforeningen i Oslo i september 1945. Utstillingen ble åpnet av kronprins Olav.[3] Fra 1958 arbeidet han som freelance illustratør for forskjellige norske aviser. I spalten «Sett og hørt på byen» i Verdens Gang skildret han bylivet i Oslo.[4] Han var også reporter for Dagbladet på Cuba, i etterdønningene etter den cubanske revolusjon, og sportsillustratør for Aftenposten. Stang hadde flere utstillinger i inn- og utland, sist i Kunstnerforbundet i 1979.[5][6] Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.[1] Stang døde i Oslo i 1984.
Einar Stang var far til historikeren Gudmund Stang.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Dagens navn». Aftenposten. 18. mai 1978. s. 10.
- ↑ Omholt-Jensen, Edvard (1986). Ole Reistad : "the spirit of Little Norway": biografi. [Oslo]: Atheneum. s. 222. ISBN 8273341429.
- ↑ «Skogskandidaten fra Ås som ble krigstegner - 200 tegninger viser norske flyveres liv på kontinentet». Aftenposten. 14. september 1945. s. 3.
- ↑ Norske avistegnere. Oslo: Stenersen. 1984. s. 32-37. ISBN 8257403601.
- ↑ «Nekrolog - Einar Stang». Aftenposten. 14. juni 1984. s. 15.
- ↑ Johnsrud, Even Hebbe (31. oktober 1979). «Kunstnerforbundet». Aftenposten. s. Kultur, side 7. «Han er en fin tegner, Einar Stang»
- ↑ «Gudmund Stang (nekrolog)». Aftenpostens morgenutgave. 14. januar 2002. s. 10.