Edvard Moser

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvard Moser
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Doktorgrads-
studenter		Marianne Fyhn

Edvard Ingjald Moser (født 27. april 1962 i Ålesund) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.

Sammen med sin daværende ektefelle May-Britt Moser bygget han opp Moser-miljøet ved NTNU. Begge ble ansatt som førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU i 1996, der de etablerte et eget hjerneforskningslaboratorium. Han ble professor i nevrovitenskap i 1998. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. Forskningsmiljøet består i dag av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og et tredje senter, som alle inngår i Fakultet for medisin og helsevitenskap. Moser har ledet en rekke forskningssentre og enheter, og han er nå instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap og nestleder ved Senter for nevrale nettverk.[1]

Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O'Keefe, for oppdagelsen av hjernens gitterceller.[2] Moser er to ganger blitt tildelt ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).[3] I 2018 ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kronberg, der Mosers foreldre vokste opp

Edvard Moser er sønn av orgelbyggeren Eduard Paul Moser (1928–2013) og Ingeborg Annamarie Herholz (1931–). Begge foreldrene innvandret fra Tyskland til Norge i 1953, da de var tidlig i tyveårene. Faren, sammen med kameraten Jakob Pieroth, fikk jobb som orgelbyggere ved Vestre orgelfabrikk, og de startet senere Vestlandske Orgelverksted. Planen var opprinnelig et kortere opphold i Norge, men de to kameratene likte seg så godt at de ble værende og senere etablerte eget orgelverksted sammen.[4] Eduard Moser var prestesønn fra Kronberg im Taunus, en småby rett utenfor Frankfurt, der Edvard Mosers farfar Eduard Moser (1900–1949) var luthersk sogneprest.[5][6] Moren var fra Essen, der Mosers morfar var en kjent slakter med egen forretning.[6][7][8] Foreldrene møttes i farens hjemby Kronberg som barn, dit moren var sendt av foreldrene som 11–12-åring som ledd i evakuering av barn for å unnslippe bombing av hjembyen.[9] Moser er et tysk topografisk navn for en som bor nær en myr (tysk mose). Farfaren Eduard Moser var opprinnelig fra Nassau, den navngivende byen i den tidligere suverene staten med samme navn, hertugdømmet Nassau.[10]

Edvard Moser har skrevet om farens beslutning om å reise til Norge:

«Begge mine foreldre ønsket å ta utdannelse, men fikk ikke muligheten. I min fars familie var eldste sønn forventet å bli prest, i tråd med tradisjonen de siste seks eller syv generasjonene. Min far likte imidlertid å spille cello og ønsket å studere musikk. Etter krigen var det ikke penger til at han kunne ta en formell utdannelse, så i stedet lærte han et håndverk i Bonn, ved Klais Orgelbau, hvor han lærte å bygge kirkeorgler. Etter noen år kom han over en stillingsannonse fra en liten orgelfabrikk på en øy i havet vest for den norske kysten. Min far søkte jobben, fikk den og flyttet til Haramsøy i 1953.»[9]

Familien Moser bodde i Norge etter hvert i Hareid og siden i Ålesund.

Han er bror til Ingunn Moser, rektor ved VID vitenskapelige høgskole.[11][12]

Han var gift med May-Britt Moser fra 1985 til 2016, også hun professor i nevrovitenskap.[13]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1990 og har i tillegg studert matematikk og statistikk.[14] Han ble dr.philos. innen fagområdet nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995; hans doktorgrad[15] var veiledet av Per Andersen. I 1996 ble han førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 1998 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Han var også seksjonsleder for daværende Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi. Hans og ektefellen May-Britt Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som eget senter for fremragende forskning i 2002.[16]

Han har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. Han har vunnet en rekke internasjonale priser for forskningen. I 2005 fikk han og hans daværende ektefelle, som da jobbet på Senter for hukommelsesbiologi (CBM), et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle.[17] Denne typen celler er viktig for stedsans og evne til å orientere oss i et landskap.[18] Denne forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte gir assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.[19]

I august 2018 offentliggjorde Moser og hans kolleger ved Kavli-instituttet at de har funnet noe som kan beskrives som tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker tidssansen gjennom opplevelser og minner.[20] Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Nature.[21]

Subjektiv tid, eller opplevd tid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Nervecellene registrerer tid som har gått i form av rekkefølgen til ulike hendelser, sier Moser

Edvard Moser[22]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Moser er to ganger blitt tildelt det prestisjetunge stipendet ERC Advanced Grant. Første gang var i 2008,[23] andre gang i 2014.[24]

I 2008 ble Moser, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Fernströms nordiske pris.[25] og i 2013 Louisa Gross Horwitz-prisen[26] og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning[27].

I 2014 ble han og May-Britt Moser tildelt Karl Spencer Lashley-prisen[28] og Körberprisen.[29]

Moser ble i 2014 valg inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.[30]

I 2014 ble han også tildelt Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris, sammen med sin ektefelle.[31] Samme år ble han tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).[32]

Han er æresprofessor ved University of Edinburgh.[33]

I 2015 ble han og May-Britt Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society.[34] Samme år ble de Årets Peer Gynt.[35]

I 2017 ble han valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i «Klassen för medicinska vetenskaper».[36][37]

I mai 2017 blir han også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).[38]

Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».[39]

I 2020 ble han tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen deles ut på DKNVS' høytidsdag 28. februar 2020.[40]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Om Moser
  • Unni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Leaders», ntnu.edu, besøkt 14. desember 2013.
  2. ↑ Pressemelding fra Nobel Prizes and Laureates
  3. ↑ «ERC-millioner til tre norske forskere - Norges forskningsråd». www.forskningsradet.no. Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  4. ↑ «Orgelskatt på fabrikkloft», Sunnmørsposten 21. februar 1994 s. 7
  5. ↑ «Ein Hoch auf die Heimat». Arkivert fra originalen 17. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Tirza Meyer: Ratten mit Hütchen. faz.net, 7. oktober 2014, lest 7. oktober 2014
  7. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2014. Besøkt 7. oktober 2014. 
  8. ↑ http://www.dagbladet.no/2014/10/06/nyheter/forskning/nobelpris/nobelpris_i_medisin/may-britt_moser/35616764/
  9. ↑ 9,0 9,1 https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2014/edvard-moser/biographical/
  10. ↑ «Geschichte der Evangelischen Martin Luther Gemeinde Falkenstein/Ts» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. mars 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  11. ↑ Dødsannonse for Eduard Paul Moser i Kronberger Bote, 22. august 2013, s. 9
  12. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2019. Besøkt 2. november 2018. 
  13. ↑ Furberg, Kristoffer (25. januar 2016). «Moser-paret skilles, men vil fortsatt forske sammen». Arkivert fra originalen 21. april 2016. Besøkt 9. august 2016. 
  14. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. oktober 2014. Besøkt 7. oktober 2014. 
  15. ↑ Moser, Edvard I. (9. desember 1995). Field potential changes in the dentate gyrus during spatial learning in the rat (Avhandling for dr. philos-grad). Oslo: Universitetet i Oslo. 
  16. ↑ Adresseavisen. 13. juni 2002. 
  17. ↑ Torkel Hafting, Marianne Fyhn, Sturla Molden, May-Britt Moser, Edvard I. Moser Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. 11.08.2005 doi:10.1038/nature03721
  18. ↑ morgenbladet.no Knekker hjernens koder 21.11.2008
  19. ↑ nature.com Neuroscience: Brains of Norway Nature News Feature 06.10.2014
  20. ↑ NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 30. august 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  21. ↑ Tsao, Albert; Sugar, Jørgen; Lu, Li; Wang, Cheng; Knierim, James J.; Moser, May-Britt; Moser, Edvard I. (29. august 2018). «Integrating time from experience in the lateral entorhinal cortex». Nature (på English). ISSN 0028-0836. doi:10.1038/s41586-018-0459-6. Besøkt 30. august 2018. 
  22. ↑ NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 30. august 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  23. ↑ «CORDIS | European Commission». cordis.europa.eu. Besøkt 12. mars 2019. 
  24. ↑ «CORDIS | European Commission». cordis.europa.eu. Besøkt 12. mars 2019. 
  25. ↑ Prisforelesning ved Fernströmprisen Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. 2008
  26. ↑ «Ny fjær i hatten for Moser og Moser» Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine., universitetsavisa.no, 6. desember 2013, besøkt 14. desember 2013.
  27. ↑ «Den matematisk-naturvitenskapelige klasse 1980-2013», nansenfondet.no, besøkt 14. desember 2013.
  28. ↑ Edvard and May-Britt Moser receive the 2014 Karl Spencer Lashley Award Arkivert 19. mars 2014 hos Wayback Machine. 17.03.2014
  29. ↑ «Ny prestisjepris til ekteparet Moser», NRK Trøndelag, 22. mai 2014.
  30. ↑ «National Academy of Sciences Members and Foreign Associates Elected» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., nasonline.org, 29. april 2014, besøkt 30. april 2014.
  31. ↑ NRKs informasjon om prisen
  32. ↑ NTVAs informasjon om æresmedlemskapet Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  33. ↑ University of Edinburghs informasjon om æresprofessoratet
  34. ↑ «N.N. (27. april 2015) «I samme klubb som Benjamin Franklin». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 28. april 2015. 
  35. ↑ «Furberg, Kristoffer (23. mars 2015) «Moserparet får Peer Gynt-prisen». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 24. mars 2015. 
  36. ↑ Midling, Anne S. (23. januar 2017): «Edvard og May-Britt Moser valgt inn i svensk vitenskapsakademi». I: Gemini.no
  37. ↑ «Vetenskapsakademiens informasjon om nye, utenlandske medlemmer». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. 
  38. ↑ [UiB om de nye æresdoktorene]
  39. ↑ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 21. februar 2018. Lest 21. februar 2018.
  40. ↑ «Gunnerusmedaljen | DKNVS». Besøkt 8. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • i Scholia
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Edvard_Moser&oldid=235841»