Bruker:F.bendik/Cortile del Belvedere

Cortile del Belvedere, Villa Belvedere Gårdsrom, var tegnet av Donato Bramante fra 1506-tallet. Det var et stort arkitektonisk arbeid under Høy-renessansen i Vatikanet i Roma; Dets omfang og detaljer av gårdsplassen og utformingen med  piazzaer og en stor hage ga gjenklang i hele Vest-Europa i århundrer.Det var opprinnelig tiltenkt som et enkelt lukket rom som forbandt Vatikanet med Villa Belvedere i en serie av terrasser forbundet med trapper

Bramante fikk ikke se sitt arbeidet gjennomført, og før slutten av det sekstende århundre hadde det blitt fullstendig forandret av en bygning som delte den i to separate gårdsplasser

Tidlig historie og Bramantes design

Pave Innocent VIII begynte byggingen av Villa Belvedere på høydene over gamlebyen i St Peter's Basilica, i 1484. Her, hvor brisen kan kjøle den romerske sommer fikk han den Florentinske arkitekten Antonio Pollaiuolo som i 1487 tegnet og bygget et lite sommerhus med spektakulær utsikt mot øst til Roma og nord til markene utover Castel Sant Angelo (Prati di Castello). I dette villaområdet ble det første «gledeshus» bygget i Roma siden Antikken.

Da Pave Julius II overtok tronen i 1503, flyttet han sin voksende samling av romerske skulpturer hit, til et lukket gårdsrom i selve Villa Belvedere. Snart etter at Julius oppdaget de gamle skulpturer av Laocoön og hans sønner plasserete han det her i 1506. En kort tid senere ble en statue av Apollo, en del av samlingen som nå ble kjent som Apollo Belvedere, like meget ble en heroisk mannlig overkropp kjent som Belvedere Torso.

Bramante design

Julius ga Bramante i oppdrag å knytte Vatikanet med Villa Belvedere. Bramantes design er gjengitt i en freske i Castel Sant ' Angelo. Han anla skråningen som et sett med terrasser, knyttet sammen av strengt symmetriske trapper på den sentrale langsgående aksen. Dette var enestående i Europa, både i sitt omfang og i sin arkitektoniske enhet.

En serie på seks smale terrasser på basen ble krysset av en monumental trapp i sentrum som førte til bred terrasse i midten.Midtterrassen ble utslettet av Sixtus V i 1589. En delt trapp til den øverste terrasse, med en fløy på hver side var en annen innovasjon av Bramante. En av fløyene utgjør i dag en del av Vatikanbiblioteket. .

Dette er vist, overdrevet i gravering laget for å minnes bryllupet til en av Pius IV's nevøer i 1565.

Senere historie

Dette 1. århundre Romerske bronse Pigna ("konglen") foran exhedra, gir navnet Cortile della Pigna til den høyeste terrassen; det var en gammel fontene.

Arkitektoniske detaljer av Claudio Bramante i Cortile della Pigna

Kort tid etter ble gårdsplassen Omgjordt til det pavelige menasjeri. Det var på den nedre delen av gårdsplassen at Pave Leo X ville paradere sin  dyrebare elefant Hanno (elefant)|Hanno]] for at et beundrende publikum kunn få se den. På grunn av dens strålende historie ble han gravlagt i Cortile del Belvedere.

Gårdplsssen var ufullstendig da Bramante døde i 1514. Den ble ferdig utført av Pirro Ligorio for Pius IV i 1562–65. Mot den store åpne exedra på den øverste terrasse, la Ligorio ltil en tredje etasje og lukket den sentrale plassen med en stor halv-kuppel som dannet den største nisjen som hadde blitt bygget siden antikken— nicchione ("monster-nisjen") er synlig i dag fra flere utsiktsplasser rundt i Roma (illustrasjon). Han fullførte sitt bygg med en øvre loggia som kopierte nisjens halvsirkel etter en vitenskapelig rekonstruksjoner av den gamle helligdommen dedikert til Fortuna Primigenia på Praeneste, sør for Roma.

Den lavedten og største del av hårdsplassenm var ikke beplantet. Den  var brosteinsbelagt  med en saltire av steiner lagt hjørne til hjørne og hadde semi-permanent plattinger satt opp mot Vatikanets vegger for å tjene for utendørs underholdning, konkurranser og karuseller for eksempel festlig tidlig 17. århundre joust er avbildet i et maleri i Museo di Roma, Palazzo Braschi. De øverste to nivåer ble lagt ut med av mønstret parterres av Italienerne betegnet som compartimenti, et bredt sett Med gruslsgte gangveier. De fire seksjoner (nå begrodd) i øvre tunet har det samme mønsteret som vist i det 16. århundre gravyrer

Sixtus V ødela enheten Cortile (1585–90) ved å bygge en fløy til Vaticanets bibliotek som la beslag på Midtterrassen og opptok plassen. James Ackerman har antydet at flyttingen var en bevisst handling for å skjule den sekulære Cortileens hedenske nature og Pave Adrian]]s samlinger av skulpturer betegnet som "idoler". I dag kalles nederste Teresa fortsatt Cortile del Belvedere, men den atskilte øvre terrasse i Cortile della Pigna etter Pigna, En stor bronse pineco plasssert i niccione, trolig Hadrian's grav, eller som det ble antydet i Middelalderen, for å markere snuplassen i hippodromen hvor mange kriste led martyrdøden,.

I 1990 ble en skulptur av to konsentriske sfærer utført av Arnaldo Pomodoro plassert i midten av den øvre gårdsplassen.

Se også

• Italienske Renessansen hage
• Indeks for Vatikanet-relaterte artikler