Anton Rosing
| Anton Rosing |
|---|
Hans Anton Rosing (født 14. august 1828 i Fredrikstad, død 29. mars 1867 i Ås på Akershus) var en norsk kjemiker som er kjent for å ha vært en opplyser innen kjemifaget.[1][2]
Etter studier ved Den Polytekniske Læreanstalt i København vendte han tilbake til Norge og arbeidet ved Christiania Gasværk fra 1852. I 1854 fikk han stipend for å studere landbruk, etter at Stortinget hadde vedtatt å etablere en nasjonal høgskole innen faget. Rosing studerte kjemi ved Forstliche Lehranstalt Tharandt (i dag en del av Technische Universität Dresden) og traff der den norske medstudenten P. Chr. Asbjørnsen, som studerte skogbruk.
Fra 1856 var Rosing i Paris, der han publiserte et par artikler, og i 1858 dro han videre til Edinburgh der han ble syk av matforgiftning.
Fra 1861 jobbet han som lærer i fysikk og kjemi ved den nystartede Norges landbrukshøgskole på Ås. Han initierte de første analysene av jord og fôrstoffer, noe som ble en forløper til de statlige kontrollstasjonene som senere ble etablert. For sine prototyper på fiskemelkjeks og tørrmelk fikk han fire medaljer.
Han giftet seg i 1865 med Hedvig Rosing og døde to år efter. Kona utga en biografi i 1869,[3] samme året som hans nære venn P. Chr. Asbjørnsen også skrev biografi.[4]
Han er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med ektefellen.[5]
Verv og etableringer[rediger | rediger kilde]
- Polyteknisk Forening i København, medstifter 1845
- Den Polytekniske Forening i Kristiania, medstifter 1852
- Polyteknisk Tidsskrift medstifter 1854
- Société Chimique de Paris (nå Société Chimique de France), medstifter 1857
- Bulletin de la Société chimique de France, medstifter 1857
- Norsk Landmandsbog, stifter og redaktør 1865–67[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Anton Rosing, biografi». Store norske leksikon.
- ↑ «Rosing, Anton». Salmonsens Konversationslexikon.
- ↑ Hedvig Rosing (1869). Ungdomstid og Reiseliv. Udvalg af Anton Rosings Breve og Optegnelser. Dybwad.
- ↑ P. Chr. Asbjørnsen (1869). Anton Rosing, biographie. Christiania. [49 sider]
- ↑ «Agriculturchemiker Anton Rossing». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2. juli 2019. Besøkt 31. oktober 2017.
- ↑ Anton Rosing, red. (1865). Norsk Landmandsbog. Dybwad.