Alkalisk fosfatase
| |
| Bakteriell alkalisk fosfatase | |
Alkalisk fosfatase
| |
| Identifikasjon | |
| Symbol(er) | ALPL |
| Entrez | 249 |
| OMIM | 171760 |
| RefSeq | NM_000478 |
| UniProt | P05186 |
| Annen info | |
| EC-nummer | 3.1.3.1 |
| Kromosom 1p36.12 | |
Alkalisk fosfatase (ALP) er et enzym som bidrar til hydrolysering (spalting) av fosfatgrupper fra ulike molekyler. Enzymet finnes i de fleste levende organismer, fra bakterier til pattedyr. Alkalisk fosfatase er mest effektivt i basiske (alkaliske) miljøer, derav navnet.
Enzymet brukes blant annet for å kontrollere at pasteuriseringen er fullstendig, ettersom enzymet er mer varmestabilt enn de mest hardføre bakteriene som er å finne i melken. Dersom det ikke lenger er alkalisk fosfatase i melken, kan man være relativt sikker på at melken er fullstendig pasteurisert.[1] I Norge er det et krav at pasteuriserte melkeprodukter skal vise negativ alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter varmebehandlingen, der det er mulig.[2]
Hos mennesker finnes alkalisk fosfatase i de fleste vev, men enzymet er særlig konsentrert i lever, gallegangene, nyrene, skjelettet og i morkaken. Alkalisk fosfatase er derfor en mye brukt biokjemisk markør på en rekke sykdomsprosesser i kroppen.[3] Økte verdier av ALP i blodet ses blant annet ved kolestase (gallegangsobstruksjon), Pagets sykdom (osteitis imperfecta) eller ved utbredte skjelettmetastaser. ALP bør vurderes i sammenheng med andre leverprøver, særlig gamma-glutamyltransferase (GT), for å vurdere om økningen stammer fra leveren eller skjelettet.[4]
Økt serumnivå som følger av intestinal ALP har vanligvis ingen klinisk betydning. Det følger som oftest etter et fettrikt måltid og forekommer ofte i familier, med en mulig genetisk begrunnelse. Årsaken er uspesifikk og trenger vanligvis ikke å utredes. Hvis det normaliseres ved faste, bekrefter det intestinalt opphav.
| Alder/kjønn | Nedre grense | Øvre grense |
|---|---|---|
| 0 – 14 dager | 83 U/L | 248 U/L |
| 15 dager – <1 år | 122 U/L | 469 U/L |
| 1 år – <10 år | 142 U/L | 335 U/L |
| 10 år – <13 år | 129 U/L | 417 U/L |
| Jenter | ||
| 13 år – <15 år | 57 U/L | 254 U/L |
| 15 år – 17 år | 50 U/L | 117 U/L |
| 17 år – 19 år | 45 U/L | 87 U/L |
| Gutter | ||
| 13 år – <15 år | 116 U/L | 468 U/L |
| 15 år – 17 år | 82 U/L | 331 U/L |
| 17 år – 19 år | 55 U/L | 149 U/L |
| Kvinner >19 år | 35 U/L | 105 U/L |
| Menn >19 år | 35 U/L | 105 U/L |
* U/L = enheter per liter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ H.D. Kay, F.K. Neave (1935). «Some Results of the Application of a Simple Test for Efficiency of Pasteurisation». The Lancet (på engelsk) (225): 1516–1518. doi:10.1016/S0140-6736(01)12532-8.
- ↑ «Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse». Lovdata. 23. oktober 2009. Besøkt 1. mai 2014.
- ↑ «S-Fosfataser, alkaliske». Fürst Medisinsk Laboratorium. Besøkt 1. mai 2014.
- ↑ «Serum-Alkaliske fosfataser (ALP)». Brukerhåndbok i klinisk kjemi 2004. Ullevål universitetssykehus. 6. september 2005. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 1. mai 2014.
- ↑ Helse Bergen HF Haukeland universitetssjukehus (2021) ALP. Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus, 08.06.2021. Besøkt 2021-08-27.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata