Achille Lauro (sanger)
| Achille Lauro |
|---|
Lauro De Marinis (født 11. juli 1990 i Verona i Italia), kjent under artistnavnet Achille Lauro, er en italiensk sanger, rapper og låtskriver.[1][2] Han har gjort seg bemerket i den italienske hiphop-scenen og deltok i Sanremo-festivalen 2019 med sangen «Rolls Royce», i 2020 med «Me ne frego», i 2022 med sangen «Domenica», og sist i 2025 med sangen «Incoscienti Giovani».[3][4] Han representerte San Marino i Eurovision Song Contest 2022 med sangen «Stripper», etter å ha vunnet den sanmarinesiske sangkonkurransen Una Voce per San Marino.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
De Marinis ble født i Verona i 1990, men vokste opp i hovedstaden Roma. Da han var 14 år, flyttet foreldrene til en annen by, men han valgte å bli boende hos sin fem år eldre bror, Federico.[5] Broren var da produsent for hiphop-kollektivet Quarto Blocco, og det var her De Marinis fikk kontakt med undergrunnsrap og punkrock. Han ga ut sin første mikstape i 2012, og to år senere kom debutalbumet Achille Idol Immortale. Etter flere singler og oppfølgeralbumet Dio c'è grunnla han sitt eget plateselskap No Face Agency, og ga ut sitt tredje albumet Ragazzi madre der i 2016.[5]
Sammen med produsent Boss Doms (Edoardo Manozzi) deltok han i realityprogrammet Pechino Express på Rai 2 i 2017. Deretter jobbet han med Boss Doms på et nytt album, som ble gitt ut i 2018 under tittelen Pour l'amour, distribuert av Sony. I 2019 fikk han en niendeplass i Sanremo-festivalen med låten «Rolls Royce», året etter fikk han en åttendeplass i samme konkurranse med «Me ne frego».[5]
I 2021 kom studioalbumet Lauro, som toppet den italienske albumlisten.[6] I 2022 deltok sangeren i Sanremo-festivalen, akkompagnert av Harlem Gospel Choir, og tok 14. plass med låten «Domenica». Kort tid etter deltok han i Una voce per San Marino med sangen «Stripper». Han vant konkurransen og representerte San Marino i Eurovision Song Contest 2022 på hjemmebane i Torino i Italia.[7] Låten kvalifiserte seg ikke til finalen.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Studioalbum
- 2014 – Achille Idol Immortale
- 2015 – Dio c'è
- 2016 – Ragazzi madre
- 2018 – Pour l'amour
- 2019 – 1969
- 2021 – Lauro
- Coveralbum
- 2020 – 1990
- 2020 – 1920 – Achille Lauro & The Untouchable Band
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «La recensione di 1969 di Achille Lauro, la trap si rinnova con un disco che non innova». Optimagazine: ultime news, video e notizie italiane e dal mondo (på italiano). 13. april 2019. Arkivert fra originalen 25. januar 2020. Besøkt 21. februar 2022.
- ↑ «Achille Lauro, da venerdì 8 giugno il nuovo singolo Ammò feat. Clementino e Rocco Hunt». Social Artist (på italiano). 7. juni 2018. Besøkt 21. februar 2022.
- ↑ «Festival di Sanremo 2020, Amadeus svela: "Ecco chi sono i cantanti in gara". Poi conferma: "Rula Jebreal? Le ho chiesto di esserci"». Il Fatto Quotidiano (på italiano). 31. desember 2019. Besøkt 21. februar 2022.
- ↑ Scarpone, Cristian (4. desember 2021). «Sanremo 2022: Elisa, Emma Marrone, Mahmood and Ana Mena among 22 confirmed participants». Wiwibloggs (på italiano). Besøkt 6. desember 2021.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 s.r.l, Rockol com. «√ Biografia di Achille Lauro | Le migliori notizie, testi e concerti». Rockol (på italiano). Besøkt 21. februar 2022.
- ↑ «Classifiche - FIMI». www.fimi.it (på italiano). Besøkt 21. februar 2022.
- ↑ «Achille Lauro - San Marino - Turin 2022». Eurovision.tv (på English). Besøkt 21. februar 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata