Sylvester Sivertson
| Sylvester Sivertson |
|---|
Sylvester Sivertson (født 12. september 1809 i Skjåk, død 6. desember 1847 i Drammen) var en norsk dikter og redaktør.
Liv
Han var sønn av bonden Syver Sylfestsen og Anne Olsdatter Hørven (nå: Hyrve i Skjåk). Faren var en streng haugianer, og sønnen kom også til å utgi et verk om haugianismens historie (1833). Den første utdannelse ble gitt ham av stortingsmann og kirkesanger Lars Jensen fra Hedemarken. Omkring 1828 kom han til Trondheim, hvor han begynte i handelslære hos kjøpmann Ole H. Dahl, men han fant fort ut at dette yrket ikke passet ham, og ved blant andre stortingsmann Michel Grendahls hjelp fikk han råd til å studere. Så fikk han undervisning hos sogneprest N. B. Flood i Kvikne og hos adjunkt A. H. Kaurin i Trondheim, og kunne i 1835 ta artium med haud.
Samme år begynte han å publisere dikt i avisene og å ta del i offentlig diskusjon, blant annet med et anonymt innlegg i «Demringsfeiden». Fra nå av til sin død levde han av sin penn. I Kristiania var han formann i Studentersamfundet, og medarbeider i «Statsborgeren». Senere var han redaktør for «Lillehammer Tilskuer (1841–42) og «Drammens Adresseefterretninger» (1845–47).
Diktergjerning
Sivertson gjendiktet den svenske presten og poetens Esaias Tegnérs Svea, som kom ut i norsk språkdrakt i 1835. Han fikk publisert en rekke av sine egne dikt under pseudonymet «Urdsongis». Etter hans død lot broren Ole Sivertson i 1848 trykke et utvalg av diktene sammen med en biografi over dikteren. Han huskes kanskje best for sine dikt om Polens sak: «Polonia», «Grevinde Platers Kampsang» og «Grevinde Platers Kampbøn».
Ettermæle
Sylvester Sivertson har fått «Sylvester Sivertsons gate» i Trondheim oppkalt etter seg.
Verker
Som forfatter
- 1833: Haugianismen, dens Historie og Væsen
- 1848: Udvalgte Digte af Silvester Syvertson – utgitt posthumt
Som oversetter
- 1835: Esaias Tegnér: Svea
- 1837: Johan Johansson: Om et nyt Foreningsfordrag imellem Sverige og Norge
Referanser
Eksterne lenker
|
Sylvester Sivertson – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- Artikkel Arkivert 21. oktober 2007 hos Wayback Machine. i Adresseavisen.