Sisel
| Sisel | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| sisel, vestlig sisel, europeisk jordekorn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | gnagere | ||
| Familie | ekornfamilien | ||
| Slekt | siseler | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpent landskap | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Sisel (Spermophilus citellus eller Citellus citellus) er en art jordekorn.
Kroppen er 19–22 cm lang og halen 5,5–7,5 cm. De store, svarte øynene sitter høyt på hodet, og ytre ører mangler nesten helt.
Arten er dagaktiv og tilpasset et liv i åpent landskap. Mange individer lever sammen i kolonier der de tilbringer mye av tiden i underjordiske gangsystemer. Siselen levde opprinnelig på stepper med kort gras, men finnes også på grasplener, beitemark, flyplasser og golfbaner. Den trives ikke på dyrket mark.
Sisel er utbredt i Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia, Hellas, Ungarn, Makedonia, Moldova, Romania, Serbia, Slovakia, Ukraina og den europeiske delen av Tyrkia. Arten spredte seg mot nordvest i de siste 700–300 år antagelig på grunn av avskogning. Første rapport fra Bøhmen er fra 1603. Arten har vært i tilbakegang de siste 50 år, og den er utdødd i Kroatia, Tyskland og Polen. I sørvestlige Polen er den gjeninnført. Lenger øst overtar perlesisel og andre nært beslektede arter.
Referanser
- ↑ Coroiu, C., Kryštufek, B., Vohralík, V. og Zagorodnyuk, I. (2008). «Spermophilus citellus». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T20472A9204055.en.
Litteratur
- A. Bjärvall (1985). «Sisel». Däggdjur: Alle Europas arter. Illustrert av S. Ullström. Wahlström & Widstrand. s. 73. ISBN 91-46-15040-4.
- F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 85. ISBN 82-10-00620-7.
- D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Spermophilus (Spermophilus) citellus». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 1. januar 2016.
- B. Kryštufek, J. Bryja og E.V. Bužan (2009). «Mitochondrial phylogeography of the European ground squirrel, Spermophilus citellus, yields evidence on refugia for steppic taxa in the southern Balkans». Heredity. 103: 129–135. ISSN 1365-2540. doi:10.1038/hdy.2009.41.
- B. Kryštufek og V. Vohralík (2012). «Taxonomic revision of the Palaearctic rodents (Rodentia). Sciuridae: Xerinae 1 (Eutamias and Spermophilus)» (PDF). Lynx, n.s.. 43 (1–2): 36–43. ISSN 1804-6460.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
_Schloss_Orth_Nationalparkzentrum_5.jpg)