Marinevold hageby

Fra wikisida.no
Sideversjon per 11. mar. 2026 kl. 14:55 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fil:Magnus den Godes gate 9, Trondheim.jpg
Magnus den Godes gate 9
Fil:Magnus den Godes gate 5-7-9-11, Trondheim.jpg
Magnus den Godes gate 5-7-9-11

Marinevold hageby eller «Skitbyen» er en hageby ved Elgeseter i Trondheim som består av 35 eneboliger og én firemannsbolig oppført i perioden 1918 til 1920. Hagebyen ligger omkranset av gatene Magnus den Godes gate, Harald Hardrådes gate, Udbyes gate og Abels gate.

Historie

Hagebyen ble utbygd som følge av akutt boligmangel i Trondheim under første verdenskrig. Marinevold var ett av tre områder, som sammen med Pappenheim og Hagebyen Øvre Rosenborg ble valgt ut av Trondheim kommune som byggegrunn for provisoriske nødboliger.[1] Alle tre områder ble utbygd med frittliggende trehus etter hageforstadsprinsippet. Ansvarlig for utforming av alle tre områder var stadsarkitekt Sverre Pedersen.[2]

Den opprinnelige planen var at boligene skulle stå i 10 til 15 år.[3] Husene ble produsert i prefabrikerte moduler (lemmer) ved kommunens egen fabrikk «Træsentralen», og var et av de tidligste forsøk på elementbygde hus i Norge.[4] Byggekostnadene ble også holdt lave ved at kommunen selv stod for innkjøp av materialer og at veggkonstruksjoner som ble benyttet var lettere enn det som var påkrevd i byggeforskriften.[5]

Navnet Marinevold kommer av gården med samme navn, som ble utparsellert fra Elgeseter gård i 1826. Hovedbygningen til Marinevold eksisterer fortsatt med adresse Udbyes gate 8. I 1911 ble 30 mål av eiendommen kjøpt opp av kommunen for å sikre tomt til enten fremtidig skole eller vognhall for trikken.[6] Hagebyen ble deretter bygd på denne tomten. Området går også under kallenavnet Skitbyen, som skyldes at flere av boligene etter oppføring ble boliger for ansatte hos renholdsverket.[7]

Marinevold er underlagt kulturminnevern og har nasjonal interesse både på bakgrunn av dets sosialpolitiske historie og på bakgrunn av arkitekturen.[8]

Referanser

  1. Arkitektur i 1000 år. Trondheim: Trondhjems arkitektforening. 1999. s. 125. ISBN 8299543304. 
  2. Hagerup, Vegard (1981). Sverre Pedersen. Trondheim. s. 5. ISBN 8272590158. 
  3. Martens, Johan-Ditlef (2000). Århundrets norske boligprosjekter. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 46. ISBN 8291773076. 
  4. Håpnes, Roy Åge (2003). Trondheim tar form. Trondheim: Eiendomsmegler 1. s. 151. ISBN 8299668301. 
  5. Brantenberg, Tore (2002). Hus i hage. Oslo: Arkitekturforl. s. 69–70. ISBN 8275320186. 
  6. Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun. s. 206. ISBN 8270284718. 
  7. Håpnes, Roy Åge (2003). Trondheim tar form. Trondheim: Eiendomsmegler 1. s. 151. ISBN 8299668301. 
  8. Kulturminnesok.no – «Marinevold» (Besøkt 27. juli 2025)

Eksterne lenker