Yama Wolasmal
| Yama Wolasmal |
|---|
Yama Wolasmal (født 1982) er en norsk journalist og programleder av afgansk opphav. Han har vært ansatt i NRK siden 2017 og siden 2020 vært NRKs korrespondent i Midtøsten.[1]
Liv og virke
Wolasmal er født 29. november 1982 i Kabul i Afghanistan. Tre måneder gammel ble han med på foreldrenes flukt til Pakistan, på nyåret i 1983. Hans far, Mohammad Hassan Wolasmal, var journalist i Afghanistan og fikk komme til Norge som kvoteflyktninger i 1986. Faren fortsatte sitt journalistiske arbeid fra Oslo, og gav ut egen avis. Han sultestreiket han utenfor den sovjetiske ambassaden i Oslo for å få norsk støtte til å utgi avisen sin, Mujahid Wolas. Familien slo seg ned på Grünerløkka i Oslo med foreldre og ti barn.[2][3]
Han er gift med Shara Amin av kurdisk-irakisk opphav. De har to døtre. Forfatter og journalist, Ayesha Wolasmal (f. 1987), er hans søster.[3]
Han har noe journalistisk utdannelse fra University of Queensland fra 2001-2002. I et intervju med Amagasinet uttalte han at han har begynt på utdanning flere ganger, blant annet ved Høgskolen i Volda og Universitetet i Oslo, men ikke fullført en grad på grunn av arbeidsoppdrag som journalist. Han besitter praktisk språklig kompetanse og er flytende i pasjto, persisk (dari) og urdu (hindi), ved siden av norsk og engelsk.[3]
Wolasmal begynte sin journalistkarriere som vikar i avisen Dagbladet, før han gikk videre til TV 2. Der arbeidet han hovedsakelig som utenrikskorrespondent, men tok permisjon i 2010–2011 og bosatte seg midlertidig i fødebyen Kabul.[2] Der arbeidet han blant annet som korrespondent for den engelskspråklige, kinesiske nyhetskanalen CCTV English.[4]
I 2011 kom han tilbake til TV 2, der han blant annet arbeidet som nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen og som programleder for aktualitets- og debattmagasinet Underhuset. Ved siden av arbeidet for TV 2 tok han fra 2013 utdanning ved NLA Høgskolen og fikk bachelorgrad innen internasjonal og interkulturell kommunikasjon i 2016.
I 2017 ble han ansatt i NRK Nyheter. Fra november 2017 ble han ansatt som fast programleder i Dagsrevyen på NRK1 etter Jon Gelius.[4]
Høsten 2020 tok han over etter Kristin Solberg som NRKs korrespondent i Midtøsten, med base i Beirut.[5]
Priser og utmerkelser
I 2016 ble han tildelt TV-prisen av Riksmålsforbundet for fremragende språkbruk på fjernsyn. På det tidspunktet arbeidet han i TV 2 Nyhetskanalen.[6] I 2024 ble han tildelt Ingrid Aunes minnepris for sin rapportering fra flere av verdens tøffeste konfliktsoner, og i 2025 fikk han Erik Byes Minnepris for «sitt modige arbeid i verdens konfliktområder».[7][8]
Annet
- Wolasmal bodde på Lørenskog, med sin familie, frem til de flyttet til Beirut høsten 2020.
- I tillegg til norsk og engelsk snakker Wolasmal pashto, dari, urdu og farsi (også kalt persisk).[9]
Bibliografi
- Det jeg så - flukten, familien og livet som krigsreporter, Aschehoug 2024, ISBN 9788203453731
Referanser
- ↑ Darrud, Aud (26. mars 2020). «Wolasmal og Ekern nye korrespondenter for NRK». NRK. Besøkt 2. oktober 2024.
- ↑ 2,0 2,1 «Egentlig skulle han vært død». www.abcnyheter.no (på norsk). 18. november 2017. Besøkt 12. mai 2019.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Opedal, Hallgeir (3. november 2023). «Yama Wolasmal: – Det finnes alltid håp, selv om det ser mørkt ut nå». aftenposten.no/amagasinet (på norsk). Besøkt 1. mars 2026.
- ↑ 4,0 4,1 NRK (17. oktober 2017). «Yama Wolasmal ny programleder i Dagsrevyen». NRK. Besøkt 12. mai 2019.
- ↑ Darrud, Aud (26. mars 2020). «Wolasmal og Ekern nye korrespondenter for NRK». NRK. Besøkt 26. mars 2020.
- ↑ «TV2-sjefen om Riksmålsprisen: – Vi er stolte av Yama». Riksmålsforbundet. 17. juni 2016. Besøkt 17. januar 2021. «– Yama Wolasmal har språket i sin makt, og han slåss for det frie ord, sa Olav T. Sandnes, sjefredaktør og adm. dir. i TV2, da hans medarbeider fikk Riksmålsforbundets TV-pris. Les hele talen her.»
- ↑ NTB (8. oktober 2024). «NRK-reporter Yama Wolasmal får Ingrid Aunes minnepris». VG (på norsk). Besøkt 8. oktober 2024.
- ↑ «Yama Wolasmal får prestisjetung minnepris». vg.no. 28. april 2025. Besøkt 30. april 2025.
- ↑ «TV2-reporter Yama Wolasmal lange vei til Riksmålsprisen». Riksmålsforbundet. 30. juli 2016. Besøkt 12. mai 2019.