Drammenbanen
| Drammenbanen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| Utgangsstasjon | Oslo S | ||
| Endestasjon | Drammen | ||
| Antall stasjoner | 16 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 7. oktober 1872 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy, Flytoget, CargoNet | ||
| Type trafikk | Gods og Person traffik | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 42 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 42 km | ||
| Høyeste hastighet | 130 km/t | ||
| Største stigning | 25 ‰ (Oslo S–Skøyen) maks 72 ‰ (km 9,950 ved Høvik) | ||
| Broer | 58 | ||
| Tunneler | 11 | ||
| Planoverganger | 2 | ||
Drammenbanen (opprinnelig Christiania – Drammenbanen (CDB), dernest Kristiania – Drammenbanen (KDB)) er en jernbanestrekning mellom Oslo og Drammen.
Historie
Banen ble vedtatt bygd av Stortinget 16. juni 1869 og knyttet Drammen til hovedstaden da den ble åpnet 7. oktober 1872.[1] I Drammen var det en del motstand mot banen fordi man var redd at Drammen ville bli redusert til en forstad til Kristiania. Før jernbanen tok reisen minst 5 timer med dilligence eller med båt rundt Hurumlandet. I 1904 ble Lierbanen anlagt fra Lier stasjon til Svangstrand ved Tyrifjorden.[2] Spørsmålet om sammenkobling av Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen kom opp ved anlegget av Drammenbanen.[3]
Banen var smalsporet, sporvidde 1067 mm, som de fleste 1800-tallsbanene i Norge. Fornyelsen og oppgraderingen av Drammenbanen rundt første verdenskrig er noe av det mest omfattende som er utført ved jernbanen i Norge. Banen ble lagt om til normalspor (1435 mm), elektrifisert, og strekningen mellom Sandvika og Oslo Vestbanestasjon fikk dobbeltspor. Drammenbanen ble åpnet som normalsporet bane 11. februar 1920.[1] Elektrifisering ble vedtatt i 1912 som den første statlige banen i Norge.[2] Elektrifiseringen Oslo V – Brakerøya ble fullført 26. november 1922[1] som den første av de statlige banene. Hakavik kraftverk ved Eikeren i Buskerud ble bygd for å forsyne banen med elektrisitet.[4] I 1958 var strekningen mellom Sandvika og Asker stasjon ombygget til dobbeltspor, mens linjen videre mot Drammen fortsatt var enkeltsporet.
I 1973 ble den dobbeltsporete Lieråstunnelen åpnet og Drammenbanen lagt om mellom Asker stasjon og Brakerøya. Den 10,7 kilometer lange tunnelen var landets lengste, og medførte en radikal reduksjon av reisetiden.
Oslo vestbanestasjon ble lagt ned i 1989, etter at Oslotunnelen på strekningen Oslo sentralstasjon – Skøyen stasjon i Oslo var blitt åpnet i 1980, og trafikken gradvis overført til Oslotunnelen.
Den gamle, ensporete strekningen mellom Asker stasjon og Gullaug ble beholdt etter at Liertunnelen var åpnet, og fram til 1994 var Gullaug Spikkestadlinjens endepunkt. I 1994 ble godstrafikken nedlagt, og banen forkortet ved Spikkestad stasjon. Her går nå lokaltoglinje L1 Spikkestad - Asker – Oslo S – Lillestrøm.[5]
Askerbanen, hvor siste strekning åpnet i august 2011, går parallelt med Drammenbanen mellom Lysaker og Asker og avlaster Drammenbanen, og eliminerer kapasitetsproblemene som oppstod på denne strekningen. For fremtiden vil den tradisjonelle Drammenbanen først og fremst fungere som lokalbane på strekningen mellom Skøyen stasjon og Asker stasjon.
Linjekart
- Parallelle baner: Askerbanen
- Nåværende sidelinjer som tidligere var en del av banen: Spikkestadlinjen, Skøyen–Filipstadlinjen
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Banedata: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder m.v. Oslo: Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. 1985. ISBN 8290286074.
- ↑ 2,0 2,1 Hansen, Trond Børrehaug (1980). Jernbanen i Norge. Oslo: Pax. ISBN 8253011156.
- ↑ Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum: hovedstaden i jernbanehistorien. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205190828.
- ↑ Elektrifisering. [Oslo]: NSB. 1951.
- ↑ «Spikkestad - Asker - Oslo S - Lillestrøm, Hovedbane | Bane NOR». www.banenor.no. 30. mai 2026. Besøkt 14. februar 2026.
- ↑ Jernbaneverkets verneplan Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 188–199. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Jernbanebiblioteket - Network Statement
- Bane NOR Drammenbanen og Askerbanen Arkivert 23. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Stasjonene A-Å - Bane NOR Arkivert 22. september 2020 hos Wayback Machine.