Ranik Halle
| Ranik Halle |
|---|
Ranik Halle (1905–1987) var en norsk pressemann, som hadde det meste av sitt yrkesliv innen Høyres partipresse. Han var sjefredaktør ved Høyres Pressebyrå (HP) i 22 år. Halle ble tolv ganger norgesmester i bridge.
Familiebakgrunn
Han ble født som Andronik Saradscheff i Baku, som da tilhørte Det russiske imperiet. Han var sønn av den georgiske diplomingeniøren Sergeus Saradscheff og hans kone Anna Kostanova. Faren var blant de første oljebrannslukkerne og omkom i en eksplosjon. Saradscheffs venn, den norske forretningsmannen Halfdan Halle, hjalp enken og giftet seg med henne. Halfdan Halle adopterte Andronik, som fikk navnet Ranik. Familien flyttet til Norge etter den russiske revolusjon i 1917.[1] Halfdan Halle var senere tilbake i Sovjet-Russland som Fridtjof Nansens medhjelper i administrasjon av nødhjelp.[2]
Karriere i politikk og presse
Halle tok artium i 1923 og studerte jus og sosialøkonomi ved universitetet i tre år. Han var formann i Den Konservative Studenterforening (DKSF) 1924–1927 og redaktør i Minerva.[1] Halle, Realph Norland og Holger Ursin representerte en markant høyredreining i DKSF.[3] Halle var formann i Det Norske Studentersamfund i 1928 og en av viktigste konservative debattantene i oppgjøret med Mot Dag-kretsen.[1]
Ranik Halle og andre fra DKSF fikk sentrale roller i Fedrelandslaget. Halle ble sekretær og redaktør i Norges Fremtid, og i 1931 ble han redaktør i Fedrelandslagets nye ukeavis ABC. I 1936 fikk en krets med sterke koblinger til Fedrelandslaget kontroll over dagsavisen Tidens Tegn, og Halle ble ansatt som nyhetsredaktør. Han var sjefredaktør i Tidens Tegn fra 1940 til avisen gikk inn i 1941.[1]
Halle var en ivrig bridgespiller og utgav mange bridgebøker. Dette, sammen med en korrespondanseskole, sikret ham og familien et levebrød under okkupasjonen. Han ble senere president og æresmedlem i Norges Bridgeforbund.[1]
I 1946 ble han ansatt som politisk redaktør ved Høyres Pressebyrå, og i 1950 rykket han opp til byråets sjefredaktør og administrerende direktør. Pressebyråets kunder hadde et samlet opplag på 700 000 eksemplarer, og de fleste trykte Halles kommentarartikler.[1] Han representerte da en mer moderat konservatisme.[4] Halle var formann i Oslo Redaktørforening, styremedlem i Norsk Presseforbund, styremedlem i Den Konservative Presses Forening og medlem av Høyres landsstyre og sentralstyre. I 1971 oppstod en konflikt mellom Halle og Høyre-formann Kåre Willoch, og året etter gikk Halle av som sjefredaktør i Høyres Pressebyrå. Halle forklarte avgangen med at byrået stod foran en omorganisering.[5]
Halles røykevaner påførte lungene hans alvorlige skader. Han døde av kreft i 1987.[1]
Bibliografi
- 1969 – Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969, redaktør.
- 1951 – Acol-systemet i bridge. De engelske europamesteres melde- og spillekonvensjoner.
- 1947 – Culbertson. Mennesket og spilleren.
- 1945 – Familien Iversen ved bridgebordet.
- 1940 – Solo bridge. Bridgeopgaver med kommentar.
- 1939 – Wienersystemet med Oslo-tillempninger. Moderne meldekonvensjoner i bridge.
- 1939 – Krigens menn, deres liv og karriere, med C. Just og E. Meidell Hopp.
- 1938 – Bedre bridge.
- 1936 – Slå fast! Kortfattet momentliste for Fedrelandslagets tillitsmenn.
- 1931 – Tillit og arbeid. Tall og betraktninger omkring kommunevalget 1931.
- 1928 – Mot 1930! Veileder for agitasjon og studiearbeide.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Bonde, Arne. «Ranik Halle». Norsk biografisk leksikon.
- ↑ «Konsul Halfdan Halle er død». Morgenbladet: 8. 1. september 1959.
- ↑ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk : 1918-1940. 2. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-04991-1.
- ↑ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 82. ISBN 82-992630-1-8.
- ↑ Ofstad, Ingmund (1993). Kapitler av et pressebyrås historie : HP. Oslo: Norpress. s. 94–95. ISBN 82-992840-0-7.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata