Ole Jakob Bae
| Ole Jakob Bae |
|---|
Ole Jakob Bae (1938–2000)[1][2] var en norsk advokat.[3]
Bae vokste opp i Steinkjer. Han tok juridisk embetseksamen i 1963 ved Universitetet i Oslo.[1][4] Han arbeidet deretter ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i Kviteseid. Han ble advokatfullmektig i Oslo i 1966. I 1973 startet han egen praksis, samtidig som han ble høyesterettsadvokat.[1] I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte frem til sin død over 1500 saker for landets høyeste domstol. Han mottok i 2001 Espelands Honnørpris fra Den Norske Advokatforening, posthumt.[5]
«Det var en linje i hans arbeid: Han engasjerte seg i saker der overgrep var blitt gjort, og systematisk sto han på de svakes og tapernes side. Det var nok noe klippefast ved ham. Han var alltid til å stole på. I det almenpolitiske sto han med bena fast plantet i et prinsipielt samfunnssyn, der det sentrale var at de svakes posisjon måtte styrkes. Det var på en måte hans livsoppgave, i hans arbeid og i hans politiske liv.»
Bae spilte i perioden 1975-2000 en viktig rolle i en rekke store saker, som Listesaken, Reitgjerdet-saken, Alta-saken, Ikkevold-saken, Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og Liland-saken. Han var blant stifterne av Foreningen for Norsk Kriminalreform (KROM), av Forsvarergruppen av 1977 og Rettspolitisk forening. Han var i en periode styreleder for Senter mot etnisk diskriminering.[6] Han var rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i strafferettslige spørsmål, og styreleder i SVs partiavis Ny Tid. Ved kommunevalget i Oslo i 1992, ble han av velgerne flyttet fra 75.-plass til første varaplass.[4] Da AP og SV dannet byråd, rykket han opp til fast plass i bystyret.[3]
«Han var strateg og tilrettelegger, en bannerfører uten frykt, i retten og i mediene, gjerne leder for et lag der hans generøsitet og uforstyrrelige ro gjorde det til en eneste glede å delta. Det var ikke slik at han aldri hevet stemmen overfor omverden. Det gjorde han - men bare når det var på sin plass. Derfor nøt han også en enestående respekt hos påtalemyndighet, i domstoler og i pressen, som gjerne henvendte seg til ham - og som han henvendte seg til - i spørsmål av rettspolitisk karakter.»
Bae var sønn av fylkesmann Ole Bae og hustru Else Kleven[1], og far til sjakkspiller Torstein Bae.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Thuesen, Nils Petter (1983). Den norske advokatforening. Aktive medlemmer 1. juli 1982. Oslo: Den norske advokatforening. s. 14. ISBN 8272350122.
- ↑ Digitalarkivet. «Ole Jakob Bae Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 3. november 2016.
- ↑ 3,0 3,1 «Ole Jakob Bae er død». Adresseavisen. 29. februar 2000.
- ↑ 4,0 4,1 «Ole Jakob Bae er død». VG. 28. februar 2000. Besøkt 3. november 2016.
- ↑ «Harald Stabell: Jeg har en enestående mulighet». Advokatbladet. 19. juli 2013. Besøkt 3. november 2016.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Mathiesen, Thomas (1. mars 2000). «Ole Jakob Bae (nekrolog)». Aftenposten. s. 11.
- ↑ Lund, Ketil: Ole Jakob Bae er død. Dagbladet, 28. februar 2000, s.21.