Toralv Maurstad

Toralv Jentoft Maurstad (født 24. november 1926, død 4. november 2022^[1]) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef ved Oslo Nye Teater 1967–1978 og Nationaltheatret 1978–1986.^[2]^[3]^[4] Han gjorde seg spesielt bemerket i rollen som Peer Gynt og Edvard Grieg.

Toralv Maurstad startet skuespillerkarrieren allerede i barndommen, bildet er fra "Et vintereventyr" der han spilte som Prins Mamilius. Kilden til bildet er Oslo Museum.

Portrettbilde av Toralv Maurstad i barndommen. Datering er ca. 1935.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Maurstad var sønn av skuespillerne Alfred Maurstad og Tordis Maurstad (født Witzøe) og halvbror til skuespilleren Mari Maurstad. Moren kom fra Kristiansund og faren fra Nordfjord; begge var skuespillere på Det Norske Teatret.^[5]

Etter at foreldrene ble skilt ble han boende hos faren, som etter hvert sendte ham til Hartmanns pensjonatskole i Asker fordi han skulket unna skolearbeidet.^[5] Deretter gikk han på Firda landsgymnas.^[5]

Han var gift med Eva Henning, Anne-Ma Burum og Beate Eriksen.

Virke[rediger | rediger kilde]

Maurstad har teaterutdannelse fra Royal Academy of Dramatic Art i London (1947–1949). Han debuterte sju år gammel på Nationaltheatret som Mamilius i Shakespeares Et vintereventyr.^[5] Bortsett fra en del barneroller hadde han sin debut i 1949 ved Trøndelag Teater. I 1951 flyttet han til Oslo og Det Nye Teater. Samme år hadde han sin første større filmrolle i Kranes konditori.

Fra 1954 var Maurstad ansatt ved Nationaltheatret, der han spilte i en rekke komedier og i samtidsdramatikk som John Osbornes Se deg om i vrede. I 1963 fikk han Kritikerprisen. Han er også blitt kjent for flere klassikertolkninger, som Puck i Shakespeares En midtsommernattsdrøm og tittelrollene i Erasmus Montanus, Peer Gynt og Brand i tillegg til et gjestespill ved Det norske teatret i 1961, der han spilte mot foreldrene i Lang dags ferd mot natt av Eugene O’Neill.

Maurstad var sjef ved Oslo Nye Teater i ti år fra 1967, der han reetablerte teateret som komedieteater. Han ledet også Nationaltheatret fra 1978 til 1986. På Nationaltheatret sa han opp åtte skuespillere, noe som førte til streik. Han var frilanser fra 1986 og langt ut i det som ellers regnes som pensjonsalder.^[5]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

1937: Fant … En gutt
1942: Trysil-Knut … Skolegutt
1951: Kranes konditori … Jørgen Stordal
1952: Andrine og Kjell … Kjell
1954: Cirkus Fandango … Jannik
1955: Hjem går vi ikke … Einar
1961: Line … Jacob
1962: Kalde spor … Oddmund
1962: En handelsreisendes død (TV) … Biff
1962: Gengangere (TV) … Osvald
1963: Om Tilla … Ivar
1965: Frydenberg (TV) … Frydenberg
1967: Svarte palmekroner (orig. Svarta palmkronor) … Lassen, sjømannsprest
1968: Hennes meget kongelige høyhet … Georg Stander
1970: Song of Norway … Edvard Grieg
1973: Ett köpmanshus i skärgården (svensk miniserie) … Holt
1975: Flåklypa Grand Prix … Ludvig (stemme)
1978: Den Stundesløse (TV) … Oldfux
1983: Spionskipet (orig. Spyship, britisk miniserie) … Dr. Bjørnson
1985: Kappløpet mot Sydpolen - Scott vs Amundsen (orig. The Last Place on Earth, britisk miniserie) … Hjalmar Johansen
1986: Peer Gynt … Peer Gynt
1987: Etter Rubicon … Carl Berntsen
1991: Skjønnheten og udyret (orig. Beauty and the Beast) ... Lymiere (stemme)
1991: Et amerikansk eventyr 2 - Fivel i ville vesten (orig. An American Tail: Fievel Goes West) … Wylie Burp (stemme)
1992: Tom & Jerry setter byen på hodet (orig. Tom and Jerry: The Movie) … Listulf (stemme)
1994: Det var en gang (stemme)
1995: Asterix erobrer Amerika (orig. Asterix in Amerika) … Julius Cæsar, Fortelleren (stemmer)
1996: Jakten på nyresteinen … Bamsen (stemme)
1998: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa … Ludvig (stemme)
1998–1999: Hotel Cæsar (TV-serie) … Georg Anker-Hansen
2000: Hundehotellet (orig. Hotel for Dogs) (stemme)
2001: Olsenbanden jr. – Første kupp (TV-serie) … Lærer Krogh
2002: Småspioner 2 - Operasjon Drømmeøya (orig. Spy Kids 2: The Island of Lost Dreams) (stemme)
2004: Olsenbanden jr. på rocker’n … Kringkastingssjefen
2007: Størst av alt … Anders Røst
2011: Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn … Mosetussen
2013: Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa … Forteller (stemme)

Teater (utvalg)[rediger | rediger kilde]

1968: Cabaret … The Emcee
2005: Vente på Godot … Vladimir
2007: Krapps siste spole (Samuel Beckett) … Krapp
2018: Peer Gynt (Det Norske Teatret) … Den gamle Peer Gynt

Diskografi/lydbøker[rediger | rediger kilde]

Grieg: Peer Gynt • Sigurd Jorsalfar (1987), med Barbara Bonney, Marianne Eklöf, Kjell Magnus Sandve, Urban Malmberg, Wenche Foss, Göteborg Symfoniorkester og kor & Neeme Järvi
Concerto Piccolo op. 77/Songs/Feberdigte op. 13/Holbergsilhouetter op. 39 (1990), med Sverre Jordan, Kari Løvaas, Jens Harald Bratlie, Bergen filharmoniske orkester og Karsten Andersen
Jolasong (2013), med Rune Alver
Kjente jeg deg? (2014), med Amund Maarud & Wenche Medbøe
God jul fra Toralv Maurstad og Kai Robert! (2017), med Kai Robert Johansen
Cabaret (1968), med Wenche Foss & Georg Richter
ABC Records/Polydor: Song of Norway – Original Motion Picture Soundtrack (1971)
Ja til EF-aksjonen: 14 tolker for fred (1972)
Flåklypa Grand Prix: Flåklypa Grand Prix (1975)
Frode Thingnæs og Den norske Operas Orkester: Flåklypaballetten (1984)
The Walt Disney Company: Skjønnheten og udyret (1992)
Kjell Aukrust: Gurin med reverompa (1994)
Kjell Aukrust: Simen (1995)
Walt Disney Records: Walt Disney Records presenterer Classics 1 (1995)
Patrick Süskind, oversatt av Tom Rønnow: Parfymen – historien om en morder (1998)
Universal Music: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1998)
Henrik Ibsen: Et dukkehjem (2000)
Edvard Grieg: Göteborg Symfoniker & Neeme Järvi: Grieg: Complete Music With Orchestra (2002)
Kjell Aukrust: Ludvigs jul (2002)
Lars Saabye Christensen: Hjælpemannen (2005)
Kjell Aukrust: Je og'n Solan (2006)
Henrik Ibsen: Når vi døde våkner (2006)
Decca: Musique classique pour les enfants, Vol. 4: Sorcieres, Magiciens, Trolls et Lutins (2007)
Kjell Aukrust: Hilsen Solan og Nystumoen (2007)
Kjell Aukrust: Vinter og jul med Kjell Aukrust (2007)
John Steinbeck: Perlen (2008)
Kjell Aukrust: Bonden (2009)
Kjell Aukrust: Slipp ham inn! (2009)
Kjell Aukrust: Bror min (2010)
Kjell Aukrust: Alvdalstrilogien (2010)
Kjell Aukrust: Lykkelig er den (2011)
Kjell Aukrust: Erindringer – Slipp ham inn og Lykkelig er den (2011)
Barneselskapet: Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn – Sangene og musikken fra filmen (2011)
Edvard Grieg: Best of Grieg (2014)
John i Overføring (2017/2018)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Maurstad, Toralv (2012). For et liv : historier jeg bare har fortalt mine venner. Kagge. ISBN 9788248911098.
Maurstad, Toralv; Eidem, Marit Hjorthol; Skoe, Knut (1992). Toralv Maurstad : en lek med livet på scenen. Oslo: Riksteatret.
Maurstad, Toralv (1971). Du store min. Erichsen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

1962 – Aamot-statuetten
1962–1963 – Teaterkritikerprisen^[6]
1999 – Amandaprisen ærespris
2005 – Heddaprisen ærespris i 2005, mottok han og Espen Skjønberg for sin innsats i Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret.^[7]
2006 – Anders Jahres kulturpris
2007 – kommandør av St. Olavs Orden^{[trenger referanse]}
2008 – Leif Justers ærespris
2015 – 2015 var Maurstad hedersgjest ved den 11. Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival^{[trenger referanse]}
2015 – Oslo bys kulturpris^[8]
2017 – Heddaprisen for beste mannlige medspiller for rollen som John i stykket Overføring, regissert av Tyra Tønnessen og basert på en tekst av Marit Råbu. Stykket ble oppført på Det Norske Teatret, i samarbeid med Nationaltheatret.^[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kjente elever ved Firda videregående skole

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Alnes, Espen (4. november 2022). «Toralv Maurstad er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 4. november 2022.
↑ Kulturministeren om Toralv Maurstad: En legende har forlatt oss - Aftenposten 4. november 2022
↑ Mona Levin: Toralv er borte - Minneord i Aftenposten 4. november 2022
↑ Kristian Seltun: Toralv Maurstad (1926-2022) - Minneord i Aftenposten 29. november 2022
↑ ^5,0 ^5,1 ^5,2 ^5,3 ^5,4 Sissel Hoffengh (31. desember 2016). «Da Dagsavisen møtte Maurstad: – Du kommer ikke unna livet, selv ikke en skuespiller gjør det». Dagsavisen. Besøkt 5. november 2022.
↑ Iversen, Vidar (6. juli 2021). «Kritikerprisen». Store norske leksikon. Besøkt 21. oktober 2021.
↑ Larsen, Svend Erik Løken (9. juli 2021). «Toralv Maurstad». Store norske leksikon. Besøkt 21. oktober 2021.
↑ «Oslo bys kulturpris 2015». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021.
↑ Heddaprisen (6. april 2017). «2017». Heddaprisen (på עברית). Besøkt 4. november 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Minneside for Toralv Maurst (Jølstad begravelsesbyrå)
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[1] Alnes, Espen (4. november 2022). «Toralv Maurstad er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 4. november 2022.

[2] Kulturministeren om Toralv Maurstad: En legende har forlatt oss - Aftenposten 4. november 2022

[3] Mona Levin: Toralv er borte - Minneord i Aftenposten 4. november 2022

[4] Kristian Seltun: Toralv Maurstad (1926-2022) - Minneord i Aftenposten 29. november 2022

[:0-5] 5,0 ^5,1 ^5,2 ^5,3 ^5,4 Sissel Hoffengh (31. desember 2016). «Da Dagsavisen møtte Maurstad: – Du kommer ikke unna livet, selv ikke en skuespiller gjør det». Dagsavisen. Besøkt 5. november 2022.

[6] Iversen, Vidar (6. juli 2021). «Kritikerprisen». Store norske leksikon. Besøkt 21. oktober 2021.

[:1-7] Larsen, Svend Erik Løken (9. juli 2021). «Toralv Maurstad». Store norske leksikon. Besøkt 21. oktober 2021.

[8] «Oslo bys kulturpris 2015». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021.

[9] Heddaprisen (6. april 2017). «2017». Heddaprisen (på עברית). Besøkt 4. november 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]