Sivert Andreas Fergstad
| Sivert Andreas Fergstad | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1854–31. desember 1858 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
Sivert Andreas Fergstad (1813–1885) var en norsk sogneprest, prost, ordfører og stortingsrepresentant, bosatt i Stjørdal.
Han ble født på Ferstad gård på Byåsen i daværende Strinda prestegjeld som sønn av Kaspar Johnsen Fergstad (opprinnelig Bye) og Marit Sivertsdatter. Faren var jekteskipper og døde da sønnen var to år gammel.[1][2] En eldre bror var kobberslager og senere stortingsmann Johan Peter Bye.[3] Som ung gikk han selv i lære som kobberslager før han tok til å studere.[4]
Han tok artium i 1835 og teologisk embedseksamen i 1841. I 1841 ble han personlig kapellan hos prost Falch Andreas Widerøe ved Værnes kirke i Stjørdal, og giftet seg i 1846 med prostens datter, Ovidia.[1][5] De fikk ni barn; datteren Johanne Sophie giftet seg med sogneprest Carl Edvard Fleischer i Bjørnør og ble mor til generalmajor Carl Gustav Fleischer.[5]
Han var den første formann i Stjørdal misjonsforening, tilsluttet Det norske misjonsselskap, fra 1844 til delingen av prestegjeldet i 1849.[4] I 1849 ble han den første residerende kapellan i Meråker i Øvre Stjørdal prestegjeld. I 1864 ble han sogneprest i Hegra, og i 1875 ble han også prost i Søndre Innherred.[1][5][6]
Fergstad var Stjørdals ordfører fra 1846 til herredsdelingen i 1850, senere Øvre Stjørdals ordfører 1854–1857.[2] Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1854–1858, og satt i nærings- og justiskomiteene.[1] Fergstads høyresympatier gjorde det vanskelig for ham å bli gjenvalgt.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 242.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 36.
- ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 152.
- ↑ 4,0 4,1 Værnesbranden, Ivar Nilssen (1985). «Stjørdal misjonsforening for Det norske misjonsselskap». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 268–269.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 5, d. 2: Hegra herad. Stjørdal. 1954. s. 174.
- ↑ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 390.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata