Sverre Myge
| Sverre Myge |
|---|
Sverre Myge (1913–1944) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknyttet sabotasjeorganisasjonen Saborg, som hadde sterke bånd til Norges Kommunistiske Parti (NKP). Sverre Myge ble arrestert og torturert til døde av Gestapo, som et resultat av sitt motstandsarbeid.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Sverre Myge ble født i Hetland (dagens Stavanger kommune), som sønn av Mathias Myge (1874–?) og Elisabeth Myge (født Larsen, 1881–?). Han vokste opp i et arbeidermiljø preget av aktiv deltagelse i fagbevegelsen og arbeiderungdomsforeninger. I 1939 giftet han seg med Ovidia Hansen (født 1915), og paret fikk en sønn.[1][2]
Motstandsarbeid
[rediger | rediger kilde]Myge var en sentral aktør i Saborg, en kommunistisk aksjons- og sabotasjegruppe. Han organiserte mottak av sabotasjeutstyr fra Saborgs avdelinger i Bergen, oppbevarte dette i Gjesdal, og arrangerte kurs i bruk av utstyret. Hans engasjement gjorde ham til en nøkkelfigur i nettverket høsten 1944.
Motstandsarbeidet til Myge og hans familie var preget av betydelig risiko. Familien Myge, bestående av fire brødre og fem søstre, var alle engasjert i kampen mot den tyske okkupasjonsmakten. To av brødrene, Sverre og Peder Myge, mistet livet under tortur, mens en tredje bror, Erling Myge, overlevde til frigjøringen.[1][2]
Arrestasjon og død
[rediger | rediger kilde]Sverre Myge ble arrestert av Gestapo 12. desember 1944 og utsatt for brutal tortur i Gestapos hovedkvarter i Stavanger, kjent som «Solvang Aldershjem». Forhørene ble ledet av Sipo-sjef Wilkens og Gestapo-sjef Hölscher. På grunn av mishandlingen døde Myge samme kveld, klokken 23, i en celle sammen med andre fanger.
Gestapo unnlot å utstede dødsattest og fikk i stedet liket senket i Gandsfjorden ved Lihalsen. Sverre Myge ble aldri funnet. Han var 31 år gammel da han døde.[1][2][3]
Familien Myge under krigen
[rediger | rediger kilde]Sverre Myges familie betalte en høy pris for sitt motstandsarbeid:
- Peder Myge (1909–1943), Sverres eldste bror, ble arrestert og skutt etter tortur i Gestapos kjeller i august 1943.
- Erling Myge (1906–1994) ble arrestert i mars 1945, torturert, men reddet av frigjøringen.
- Kristian Myge, en annen bror, ble arrestert som gissel i 1944 og internert på Grini.
- Flere familiemedlemmer, inkludert søstrene Hørdis og Eli, samt svigerinnene Ovidia og Klara, ble også arrestert og fengslet.
Familien Myges engasjement var motivert av deres arbeiderklassebakgrunn og sterke antifascistiske overbevisning. Hillevåg Arbeiderungdomslag, der mange av dem var aktive før krigen, ble et samlingspunkt for radikale arbeidere som sluttet seg til NKP under okkupasjonen.[1][2]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Sverre Myge er hedret for sitt bidrag til motstandskampen. I 1988 oppkalte Norsk Polarinstitutt en fjellformasjon i Heimefrontfjella i Dronning Mauds Land, Antarktis, etter brødrene Myge: «Mygehenget». Dette var en anerkjennelse av deres innsats og offer i kampen mot okkupasjonsmakten.[4]
Historien om Sverre Myge og hans familie ble i mange år ignorert i den norske offentligheten, spesielt på grunn av deres tilknytning til Norges Kommunistiske Parti. Først i senere tid har deres innsats fått bredere anerkjennelse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «STAVANGEREN nr 2-3 2015» (PDF). byhistorisk forening stavanger. 2015. Besøkt 26. desember 2024.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Ording, Arne; Johnson Høibo, Gudrun; Garder, Johan (1950). Våre falne : 1939-1945. 3. Grøndahl.
- ↑ «Sverre Myge - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 26. desember 2024.
- ↑ «Place names in Norwegian polar areas». placenames.npolar.no. Besøkt 26. desember 2024.