Lars Trygve Heyerdahl-Larsen
| Lars Trygve Heyerdahl-Larsen |
|---|
Lars Trygve Heyerdahl-Larsen, kallenavn Lasse, (1912–1944) var en norsk offiser og leder i Milorg under andre verdenskrig. Han deltok i kampene mot den tyske invasjonen av Norge i 1940, var en av de første lederne av Milorg, og måtte flykte med familien til det nøytrale Sverige i 1942. I Stockholm ble han sjef for Militærkontor IV ved den norske legasjonen (eldre navn for ambassade), og fortsatte sitt virke for å støtte motstandsbevegelsen i det okkuperte Norge. I 1944 fikk han godkjent søknad om overføring til Storbritannia, og tjeneste som flyver, og døde der i en flyulykke samme år.
Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ble i 1949 posthumt tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Lars Trygve Heyerdahl-Larsen (kallenavn Lasse) ble født 12. september 1912. Han var eldste sønn av Kirsten, født Rolfsen, og Trygve Heyerdahl-Larsen. Han hadde fem søsken: Hedevig, født 1910; Else, født 1914; Nordahl (Nonne), født 1916; Christian, født 1919 og Jan, født 1924. Han vokste opp på Vinderen i Oslo, gikk på Ris Gymnas og begynte deretter på Krigsskolen. I 1934 avla han eksamen ved øverste avdeling, som den beste i sitt kull, med særdeles i hovedkarakter. Han tok så Hærens Flyveskole og ble offiser i hærens flyvåpen. Han gjennomgikk deretter den Den militære høyskole, og avla i 1938 også eksamen med glimrende resultat. Han giftet seg samme år med Else, født Holst, og ekteparet fikk to døtre, Elsebeth, født 1939 og Kari, født 1943.[note 1]
«De kunne blitt i sin hverdag
De måtte gå de var kalt
Og alle brakte en gave
Den samme – for det var alt»Tekst på bauta på Ris skole, over 34 forhenværende elever som falt for Norge under andre verdenskrig.[note 2]
Kamp mot den tyske invasjonen i Norge
[rediger | rediger kilde]Lars Trygve Heyerdahl-Larsen tjenestegjorde ved andre verdenskrigs begynnelse i den norske generalstaben. Grunnet de kaotiske forholdene ved det tyske angrepet 9. april 1940 fikk han ikke kontakt med sin avdeling, han tok seg derfor gjennom Nordmarka på ski og meldte seg til tjeneste ved norske avdelinger i kamp. Han deltok så i kampene fra Klekken, over Brandbu til kampene i Gausdal, som sjef for et kompani.[1] Lars Trygve Heyerdahl-Larsen tilhørte gruppen av offiserer og soldater som kjempet mot tyske styrker under angrepet på Norge i 1940, fra 9. april til kapitulasjonen i juni 1940. Etter nederlaget fant noen av dem sammen i ønsket om «å gjøre noe». Dels gjemte de unna våpen fra felttoget, og dels holdt de kontakt med hverandre med tanke på videre hemmelig militær motstand.[2]
«Husk på det: Ingen stat kan reise sig igjen bare ved å vente på at noe skal hende, at en hjelp skal komme utenfra. Den må være klar til å hjelpe sig selv også når tiden er inne. Det kan ta tid før dagen er der, men det kan også gå fortere enn nogen tror idag. Derfor ber jeg dere hjelpe hver i deres krets til å holde tanken varm til dagen er der. Den kan komme fortere enn nogen tror. Vent, tro og vær beredt.[3]»
Fra general Otto Ruges tale til de norske styrkene ved kapitulasjonen i juni 1940
Pionerinnsats i motstandsbevegelsen
[rediger | rediger kilde]Utover høsten 1940 begynte sentrale organer for motstandskampen i det tyskokkuperte Norge å bli etablert, særlig fremprovosert av de såkalte Riksrådsforhandlingene. Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ble tidlig med i ledelsen av den militære motstandsdelen, etterhvert kjent som Milorg, under major Olaf Helset, stedfortreder for general Otto Ruge. Etter Helset ble arrestert i februar 1941 tok daværende oberstløytnant Ole Berg over som leder, og Lars Trygve Heyerdahl-Larsen arbeidet da under Bergs daglige leder Jakob Schive. Da oppgavene vokste med organisasjonen ble det våren 1941 behov for en bedre struktur. I mai 1941 møttes så Ole Berg, Jakob Schive, Johan Holst, Arne Krogh-Johansen, Lars Trygve Heyerdahl-Larsen, Viggo Widerøe og Johan Gørrissen.[4] Under møtet la Schive frem at han og hans to hjelpere, Arne Krogh-Johansen og Lars Trygve Heyerdahl-Larsen, hadde fått et for stort ansvar, og det ble bestemt at Milorgs militære råd, med Johan Holst og Ole Berg, skulle opprettes. Dette er sannsynligvis første gang at den militære motstandsorganisasjonen ble omtalt som Milorg.[note 3] Lars Trygve Heyerdahl-Larsen rekrutterte høsten 1941 sin svoger, Kai Holst, til Milorg.[5]
Motstand eller samarbeid?
For å forstå Lars Trygve Heyerdahl-Larsens innsats i den norske motstandsbevegelsen er det viktig å være klar over hvor få som drev aktivt motstandsarbeid, eller motstandsarbeid i det hele tatt. Det store flertall av innbyggerne i det tysk-okkuperte Norge fortsatte med sitt etter landet ble invadert og okkupert av tyske styrker. De gikk på arbeid og skole, som før invasjonen, og de fleste samarbeidet slik sett med de tyske okkupantene. Det betyr ikke at flertallet støttet okkupasjonen eller Vidkun Quislings parti Nasjonal samling, men det var et langt skritt - for langt for det store flertall - å drive aktivt motstandsarbeid.[note 4]
Flukt til Sverige og ledelse av militærkontoret
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av 1941 ble Lars Trygve Heyerdahl-Larsen beordret å flykte til Sverige, og tok med sin ektefelle og datter dit.[note 5] I Sverige ble Lars Heyerdahl-Larsen sjef for Militærkontor IV ved den norske legasjonen i Stockholm, hans erfaring fra Milorg betød ifølge historikeren Sverre Kjeldstadli en styrkelse av samarbeidet mellom Sentralledelsen (SL) i Milorg og Forsvarets Overkommando i London.[6] Høsten 1942 samarbeidet Lars Trygve Heyerdahl-Larsen med kaptein Algot Törneman i den svenske militære etterretningsorganisasjonen C-byrån med å opprette en motstandsgruppe i Trysil.[7]
I en hemmelig konferanse som ble avholdt i november-desember 1942 i Stockholm, var Lars Trygve Heyerdahl-Larsen representant for Militærkontoret i Stockholm og Forsvarets Overkommando. De andre deltakerne var Ole Jacob Malm og Arne Okkenhaug fra den sivile hjemmeledelsen, mens brødrene Arthur Mørch Hansson og Michael S. Hansson representerte Rådet og Sentralledelsen (SL). Harald Gram ved den norske legasjonen deltok også i konferansen. Ifølge historikeren Sverre Kjeldstadli var konferansen nyttig, da den avdekket at skepsisen den sivile hjemmeledelsen hadde til den militære hjemmeledelsen var basert på misforståelser og manglende kunnskap. Den såkalte Majavatnaffæren, hvor 24 nordmenn ble henrettet i oktober 1942, var for eksempel ikke iverksatt av Milorg slik den norske sivile hjemmeledelsen trodde, men av britenes Special Operations Executive (SOE).[8]
Det var imidlertid fremdeles stridsspørsmål mellom eksilregjeringen i London og de som ledet motstandsarbeidet i Norge, og disse uenighetene tilspisset seg med de alliertes fremgang i krigen. For å oppklare disse stridsspørsmålene ble det holdt en ny hemmelig konferanse, i Köpmannebro i Värmland, 7. til 9. mai 1943. Fra Norge deltok sjef for Milorg, Jens Christian Hauge, videre deltok Olaf Helset, oberstløytnant Bjarne Øen, Jakob Schive, Ole Berg, og Carl Semb. Lars Trygve Heyerdahl-Larsen deltok som representant fra Militærkontor IV, i beskrivelsen av konferansen omtaler historikeren Sverre Kjeldstadli han som «en av Milorgs fremste pionerer». Ifølge Kjeldstadli var møtet i Köpmannebro «overmåte viktig og nødvendig for begge parter (FO/Rådet) og ble avgjørende for det videre arbeid.»[9][10]
Overføring til krigstjeneste i Storbritannia
[rediger | rediger kilde]Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ønsket å bidra i tjeneste ved fronten, og etter en rekke søknader om å få komme i tjeneste ble det til sist innvilget. Han fikk plass på fly, den såkalte Stockholmsruten, fra Sverige til Storbritannia i februar 1944. Han omkom så under tjeneste i det norske flyvåpenet i juni 1944.[note 6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Lars Trygve Heyerdahl-Larsen ble i 1949 posthumt tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[11]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ Elsebeth Heyerdahl-Larsen. «Lars Trygve (Lasse) Heyerdahl-Larsen 1912-1944» (PDF). Besøkt 22. mars 2025. «Etter artium på Ris skole, startet han på Krigsskolen og tok eksamen ved øverste avdeling i 1934, som beste mann av sitt kull, med særdeles i hovedkarakter. I 1938 avla han eksamen ved den Militære Høyskole med samme utmerkede resultat. I mellomtiden gikk han gjennom Hærens flyskole og ble offiser i flyvåpenet.»
- ↑ Vidar Bakken (5. august 2011). «Heltene fra Ris skole». Nettavisen. Besøkt 22. mars 2025. «I enden av skolegården står en bauta som sjelden blir snakket eller skrevet om. Minnesmerket er reist over 34 tidligere elever ved Ris skole, som ga sitt liv under siste verdenskrig. Noen av dem så unge at de hadde skolegangen friskt i minnet da de kjempet for landet og demokratiet.»
- ↑ «4. mai 1941 av Okkupasjonen». okkupasjonen.no. Besøkt 22. mars 2025. «Schive gir uttrykk for at han og hans to hjelpere har fått et uforholdsmessig stort ansvar. Møtet beslutter å opprette «Milorgs militære råd». Dette skal i første omgang bestå av to mann; Johan Holst og Ole Berg. Schive skal fortsette som «daglig leder». Dette er sannsynligvis første gang navnet Milorg blir brukt som betegnelse på den militære motstandsbevegelse.»
- ↑ Olav Njølstad (25. november 2015). «Motstand». Norgeshistorie.no. Besøkt 25. mars 2025. «Det tyske overfallet 9. april 1940 ble møtt med sjokk og harme, men det viste seg snart at nordmennene inntok ulike holdninger til okkupanten. De fleste prøvde å begrense kontakten med tyskerne til et minimum, samtidig som de motvillig tilpasset seg okkupasjonsstyrets bestemmelser og krav. Andre fant det nytteløst å gjøre motstand og innstilte seg på kompromisser og samarbeid med fienden. Enkelte ønsket okkupanten velkommen av ideologiske grunner eller lot seg friste til å yte fienden tjenester for egen vinnings skyld. I tillegg var det noen menn og kvinner – ikke mange, men flere etter hvert – som nektet å godta nederlaget, og som var villige til å utfordre okkupasjonsregimet og sette livet på spill i kampen for et fritt Norge.»
- ↑ Elsebeth Heyerdahl-Larsen. «Lars Trygve (Lasse) Heyerdahl-Larsen 1912-1944» (PDF). Besøkt 22. mars 2025. «Som alle pionerer i det illegale arbeidet, kom han etter noen tid i søkelyset, og i slutten av desember 1941 ble han beordret å reise til Sverige.»
- ↑ Elsebeth Heyerdahl-Larsen. «Lars Trygve (Lasse) Heyerdahl-Larsen 1912-1944» (PDF). Besøkt 22. mars 2025. «Med sin aktive innstilling mente han at han først kunne gjøre full nytte for seg som flyver. Gang på gang søkte han seg over i de væpnede styrker for å være med i forreste linje. Til slutt gav man etter for hans krav, og i februar 1944 dro han til England. Han deltok som flyver i Det kongelige norske flyvåpen i England, stasjonert ved Harwarden flyplass i nærheten av Chester. Den 20 juni 1944 falt han ved Ternhill i England.»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Morgenbladet 22. september 1945, s. 5
- ↑ Kjeldstadli 1959, s. 67–69
- ↑ Kjeldstadli 1959, s. 69
- ↑ Kjeldstadli 1959, s. 74–78
- ↑ Pryser 1994, s. 89
- ↑ Kjeldstadli 1959, s. 233
- ↑ Pryser 1994, s. 41
- ↑ Kjeldstadli 1959, s. 304
- ↑ Kjeldstadli 1959, s. 310, 314
- ↑ Njølstad 2008, s. 145
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. 6. oktober 1939. Besøkt 11. desember 2024. «Kaptein Lars Heyerdahl Larsen, Norge, er tildelt St. Olavsmedaljen Post Mortem m/ekegren for felttoget i Norge 1940»
Kilder
[rediger | rediger kilde]Bøker
[rediger | rediger kilde]- Sverre Kjeldstadli: Hjemmestyrkene, Aschehoug Oslo, 1959 (E-bok fra NB)
- Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge : fullt og helt, Aschehoug, Oslo 2008 ISBN 9788203229886
- Tore Pryser: Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord. Oslo, Universitetsforlaget, 1994 ISBN 82-00-21942-9 (E-bok fra NB)
Artikler og nettsteder
[rediger | rediger kilde]- «Lars Trygve Heyerdahl-Larsen», fra Våre falne, VG
- «In memoriam. Kaptein Lars Trygve Heyerdahl-Larsen», Morgenbladet, 22. september 1945, side 5 (E-avis fra NB)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Lars Trygve (Lasse) Heyerdahl-larsen 1912–1944», fra nettstedet scramble.no