Karo Espeseth
| Karo Espeseth |
|---|
Alma Karoline «Karo» Espeseth, senere Alma Karoline von Mende (1903–1991)[1] var en norsk forfatter. Hun utga kun to bøker. Den første, Sår som ennu blør, ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge.
Familie
[rediger | rediger kilde]Karo Espeseth var datter av skomaker Moses Abrahamsen Espeseth og Petra Pedersen.[2][3]
I 1936 giftet hun seg med Gerhard von Mende (1904–1963) som kom som flyktning fra Latvia til Tyskland. I årene 1941-1945 var han avdelingsleder i riksministeriet for de okkuperte østområdene.[4] Von Mendes far hadde vært bankdirektør, henrettet av bolsjevikene i 1919;[5] mens von Mende selv kom til å tilhøre kretsen rundt den høytstående nazisten Alfred Rosenberg.[6]
Karo Espeseth var mor til sinologen Erling von Mende (født 1940).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Karo Espeseth kom fra Skåre ved Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris.[7]
I 1931 utga hun sin første roman, Sår som ennu blør, hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.[8] Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som hadde opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet som et prosadikt.[9] Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme».[10] Bokens jeg-person var tysk soldat i første verdenskrig, som betrodde seg mange år senere til en ung norsk jente han hadde forelsket seg i. Han har lyst til å slå og bite henne. Dette ender han også med å gjøre, og dette er bokens vendepunkt, da trangen hans til vold forsvinner («katarsis»).
Sår som ennu blør spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens Godnat da du, Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skitten strøm flyter utover landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mente at boken ikke var dristig, «men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.»
I intervju med Aftenposten sa forfatteren selv at kritikken «blåser jeg en lang marsj. Jeg skriver igjen allikevel.» Men det gjorde hun ikke, og boken ble forbudt under andre verdenskrig, både i Norge og England.[11] Hennes lektor fra gymnastiden, Harald Beyer, hadde også vært kritisk, og bokhandlere i Haugesund hadde returnert boken til forlaget, pga innholdet. Men flere av anmelderne stilte seg positive. I Haugesunds Dagblad påpekte anmelderen 29. oktober 1931 at hen mer en gang har «følt mig mere ilde berørt ved aa lese f.eks. Knut Hamsun, Amalie Skram eller Sigrid Undsets bøker». I Haugarland Arbeiderblad 2. desember fikk Espeseth ros for «psykologisk klarsyn» i skildringen, der hovedpersonens ungdommelige fremtidsdrømmer «senere maatte forekomme ham som løgner og bedrag» etter opplevelsene på slagmark og i skyttergrav. I Haugesunds Avis 31. oktober festet anmelderen seg ved Espeseths «intensitet i skildringen og den kraft i følelsene som hun legger for dagen. Det er grunn til å spå frk. Espeseth en lovende fremtid.»[12]
Espeseth trakk seg tilbake til Berlin, der hun hadde studert et semester på slutten av 1920-tallet. Hun fant en hybel i kunstnerkvartalet i bydelen Friedenau. Etter å ha giftet seg i 1936 bosatte paret seg i Berlins nye ambassadekvartal. Von Mende traff Vidkun Quisling da han kom til Berlin for å kontakte nazi-tyske institusjoner, og de traff Marie Hamsun på hennes foredragsturneer. De kjente også sammensvorne av Claus von Stauffenberg som sto bak 20. juli-attentatet mot Hitler.[13]
I 1942 sendte østministeriet Gerhard von Mende på studietur til Tyrkia.[14] Det store antallet sovjetiske krigsfanger gjorde Berlin lydhør for hans oppfatning av muslimske minoriteter som Sovjetunionens svake punkt, menn som foretrakk å kjempe for Tyskland heller enn for bolsjevismen. Hitler ga sin personlige godkjennelse: «Jeg ser ingen fare i å sette opp rene muslimske enheter.» I etterkrigstiden ble Gerhard von Mende raskt «rehabilitert» («denazifisert») - for vestlig etterretning (først britene som ønsket å støtte Prometheus,[15][16] en organisasjon som arbeidet for å styrte Sovjetunionen) var sterkt interessert i hans kjennskap til sovjetstatens svake ledd.[17]
Etter krigen bosatte Espeseth seg i Düsseldorf med de to barna sine, Bergljot og Erling. Først i 1952 dro de på sitt første feriebesøk til Norge.[18] Etter sin manns død i 1963 flyttet Espeseth til Oslo, der hun bodde til sin død.[19]
I 1983 utga Espeseth sin andre bok, den selvbiografiske Livet gikk videre.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Folketelling 1910 for 1153 Skåre herred: Bosted land: 0041 Sørhaug
- ↑ SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1889-1905, s. 76
- ↑ SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1886-1908, s. 212
- ↑ Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949
- ↑ «Mende, Gerhard von», Baltisches Biografisches Lexikon digital
- ↑ Hans Fredrik Dahl: Quisling: A Study in Treachery, s. 113. Cambridge University Press, 1999
- ↑ Harald Grieg: En forleggers erindringer, s. 253. Oslo: Gyldendal, 1971
- ↑ Helge Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, s. 249. John Griegs boktrykkeri, 1949
- ↑ Helge Ridderstrøm: «Verkoppdagelse» (s. 7)
- ↑ Philip Houm: Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene, s. 349. Oslo: Aschehoug, 1965
- ↑ Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 144)
- ↑ Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 143)
- ↑ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 33-34), Alvheim og Eide akademisk forlag, Laksevåg 2006, ISBN 82-90359-77-2
- ↑ Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949
- ↑ Ekaterina But: Prometheus in Russia: from revolution to dissidence
- ↑ Prometheus, struggle against Russia
- ↑ Hugh Wilfords anmeldelse av Ian Johnson: A Mosque in Munich: Nazis, the CIA, and the Rise of the Muslim Brotherhood in the West, Jstor
- ↑ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 34)
- ↑ Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 142)