Robert Solow

Robert Solow
Institusjoner		MIT
Alma mater		Harvard University
Fagfelt		Makroøkonomi
Bidrag		Solow-modellen
Influerer		Wassily Leontief Paul Samuelson
Influert av		George Akerlof Joseph Stiglitz
(en) Informasjon hos IDEAS/RePEc

Nobels minnepris i økonomi 1987

Robert Merton Solow (1924–2023) var en amerikansk samfunnsøkonom som er kjent for sitt arbeid om økonomisk vekst, som han fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for i 1987.

Liv og virke

Bakgrunn

Robert Solow ble født i Brooklyn i New York City i en jødisk familie; han vokste opp i Brooklyn. I 1940 begynte han med høyere studier, men dette måtte utsettes på grunn av en tre år lang krigsinnsats.

Ettersom han talte flytende tysk, ble han del av en task force i US Army som primært skulle snappe opp, tolke, og sende tilbake tyskernes beskjeder til egen base. Han var i en kortere tid i Nord-Afrika og på Sicilia, og senere i Italia til han ble dimittert i august 1945. Kort etter hjemkomsten giftet han seg med sin kjæreste Barbara Lewis (døde i 2014), som han hadde kurtisert i seks måneder.

I 1951 tok han doktorgrad ved Harvard University mrd avhandlingen On the Dynamics of the Income Distribution. Han var da allerede fra 1949 blitt førsteamanuensis ved Massachusetts Institute of Technology.

Robert Solow til venstre

Solow-Swanmodellen

Solows modell for økonomisk vekst, ofte kalt Solow-Swans nyklassisk vekstmodell, er en modell som muliggjør oppdeling av den økonomiske vekstens forutsretninger i arbeidskraft, kapital og tekniske fremskritt. Med den modellen kalkylerte Solow at omkring fire femdeler av veksten i USAs produksjon pr arbeider kunne tilskrives tekniske fremskritt.

Siden Solows første arbeider på områdene i 1950-årene har imidlertid en rekke mer sofistikerte modeller for økonomisk vekst blitt presenterte, teorier som fører til ulike konklusjoner om årsakene til vekst.

Annen innsats

Ves siden av hans arbeider vedrørende økonomisk vekst gav Solow også fundamentale didrag til arbeidsmarkedsøkonomien, som for eksempel lønnsfastsettelse. En rekke økonomiske konsepter bærer hans navn, som Solow-residuum (vekst), Solow-Stiglitz-effisiensbetingelse (ressursøkonomikk) og Solow-elastisitet (effisienslønnteori).

Utmerkelser

I 1961 fikk han John Bates Clark Medal, som tildeles av den amerikanske samfunnsøkonomforeningen til den beste økonomen under 40 år hvert år.

I 1987 fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.

Solow ble i 1995 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Publikasjoner

• Solow, Robert M (1956). «A Contribution to the Theory of Economic Growth». Quarterly Journal of Economics. The MIT Press. 70 (1): 65–94. doi:10.2307/1884513. 
• Solow, Robert M (1957). «Technical Change and the Aggregate Production Function». Review of Economics and Statistics. The MIT Press. 39 (3): 312–320. doi:10.2307/1926047. 
• Linear Programming and Economic Analysis. New York: McGraw-Hill. 1958. 
• Galbraith, John Kenneth (1967). The New Industrial State or Son of Affluence. Indianapolis: Bobbs-Merrill. 
• Solow, Robert M (1974). «The Economics of Resources or the Resources of Economics». The American Economic Review. American Economic Association. 64 (2): 1–14. 
• Solow, Robert (2003). «Lessons Learned from U.S. Welfare Reform». Prisme. Cournot Centre for Economic Studies (2). Arkivert fra originalen 15. desember 2009. 
• Solow, R. M. (2007). «The last 50 years in growth theory and the next 10». Oxford Review of Economic Policy. 23 (1): 3–14. doi:10.1093/oxrep/grm004. 

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

• (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1987 hos Nobelprize.org
• (en) Robert Solow hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1987

Autoritetsdata