Jan Potocki

Jan Potocki

Jan Potocki, malt av Anton Graff i 1785.

Jan Potocki (født 8. mars 1761 i Pików i Podolia i Polen, død 23. desember 1815 i Uładówka i Podolia i Tsarrussland) var en polsk greve, historiker, forfatter og reiseskildrer.

Liv og virke

Bakgrunn

Jan Potocki kom fra den gamle lillepolske adels- og magnat-familien Potocki. Sammen med sin yngre bror ble han fra 1774 oppdratt i Genève i Sveits. Som 17-åring ble han i Wien for en kortere tid soldat i den østerrikske hær.

Reiser, forfatterskap

Potocki forlot tidlig østerriksk krigstjeneste, og foretok lengre studiereiser i middelhavsområdet. I 1784 besøkte han Egypt. I Tyskland ble han kjent med Johann Wolfgang von Goethe og med Johann Gottfried Herder. Fra 1785 levde han i Paris. I 1788 sluttet han seg til den polske hær for en kortere tid.

Under den franske revolusjon levde han i Paris. Han var med på utformingen av den polske konstitusjon av 3. mai 1791.

Fra 1794 forsket han i tyske biblioteker om slavernes forhistorie og tidlige historie, hadde kontakt med Friedrich Gottlieb Klopstock, og var gjest hos Heinrich av Preussen på Schloss Rheinsberg, der han begynte på arbeidet med sin roman Manuscrit trouvé à Saragosse. Han var av plikt til stede ved tsar Paul Is kroning i 1797 i Moskva, og var som russisk undersått (som han var blitt på grunn av Polens deling).

Så foretok han en grundig forskningsreise til floden Volgas nedre deler, og inn i Kaukasus.

Jan Potocki deltok 1805 i den store russiske sendeferden til Sibir, Mongolia og Kina ledet av grev Jurij Aleksandrovitsj Golovkin, som måtte avbrytes.

Han virket som rådgiver for tsar Aleksander I i St. Petersburg, og ble i 1806 æresmedlem av Petersburgs vitenskapsakademi.

Han forfattet historiske, arkeologiske og etnografiske skrifter og utgav i St. Petersburg en tid Le conservateur impérial.

Potocki huskes ikke minst for sin roman Manuscrit trouvé à Saragosse («Manuskript funnet i Zaragoza»), en avansert pastiche på pikareskromaner og orientalske eventyr. Boken ble filmatisert i 1965 av Wojciech J. Has.

Potocki ble etterhvert en av sin samtids mest betydelige historikere og etnografer, og undersøkte som en av de første vitenskapsmenn de slaviske folks røtter og tidlige historie. Det var i samtiden særlig som forskningsreisende han var kjent, med besøkt til avsidesliggende deler av Europa, Asia og Afrika.

Potocki var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Julia Lubomirska (1764–1794), og de fikk de to barna Alfred Wojciech Potocki og Artur Potocki. Med sin andre hustru, Konstancja Potocka (1781–1852), fikk han tre barn, Bernard Potocki, Irena Potocka og Teresa Potocka.

Etterhvert slet grev Jan Potocki med depresjon, og trakk seg tilbake til sine landegods i Podolia og Volhynia. Hans livs endelikt ved selvmord var bisarr nok til å stemme fra hans egen roman: Han skjøt seg selv med en kule av sølv; den var opprinnelig tronen på hans samovar, og han hadde i dagevis filt på den slik at den til slutt passet nøyaktig inn i løpet på hans pistol. (Andre kilder nevner i stedet for en samovar at sølvkulen var laget av en sukkerskål som Potocki hadde fått i gave fra en geistlig.)

Verker i utvalg

• Recherches sur la Sarmatie (1788)
• Voyage en Turquie et en Égypte (1788)
• Voyage dans l'empire de Maroc (1792)
• Chroniques, mémoires et recherches pour servir à l'histoire de tous les peuples slaves (1796)
• Histoire primitive des peuples de la Russie (1802)
• Atlas archéologique de la Russie européenne (1800)
• Manuscrit trouvé à Saragosse (1805-1815)

Kilder

• Potocki, 5. Jan i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)

Autoritetsdata