Gizmotron

Gizmotronen eller bare Gizmo er en effektenhet for bruk på elektriske gitarer og basser, for å lage en lyd som minner om strykeinstrumenter som fiolin eller cello. Den består av en boks som festes til gitarens øverste delen av gitarhalsen, "headstock", ved strengfestene. Ved å trykke på tangenter beveges en roterende, elektrisk drevet trinse mot gitarens strenger, noe som skaper vibrasjoner på en lignende måte som en fiolinbue.

Gizmotronen ble oppfunnet rundt 1973 av Kevin Godley og Lol Creme da de var medlemmer av det britiske rockebandet 10cc. Det er også på 10ccs plater at den først ble brukt. Den kan høres på 10ccs sanger «Gizmo My Way», «Old Wild Men», «I'm Not in Love» og på flere spor på albumet How Dare You!. Da Godley og Creme forlot 10cc i 1976, gjorde de det delvis for å utvikle Gizmotronen, og konseptalbumet Consequences ble resultatet.

Gizmotronen har i stor grad gått i glemmeboken. Etter hvert som elektroniske effekter ble mer tilgjengelige på 1980-tallet, ble den rett og slett ansett som overflødig.

Noen artister som brukte Gizmotronen:

• The Scaffold's versjon av «Liverpool Lou» (1974).
• Genesis sin gitarist Steve Hackett på Wind and Wuthering (1976).
• Paul McCartney's Wings sang «I'm Carrying» fra London Town (1978).
• Steve Hackett på Please Don't Touch (1978).
• Led Zeppelin's album In Through the Out Door (1979), hvor Jimmy Page brukte den til intro på «In the Evening» og på «Carouselambra».
• Throbbing Gristle album 20 Jazz Funk Greats (1979), spilt av Cosey Fanni Tutti.
• Siouxsie and the Banshees sang «Into the Light» fra Juju (1981), spilt av John McGeoch.
• The Church's «Violet Town», fra Remote Luxury (1984) spilt av Marty Willson-Piper.
• This Mortal Coil's innspilling It'll End in Tears, spilt av Simon Raymonde fra Cocteau Twins på sporet «A Single Wish».
• John Wilson gitarist i Meat Beat Manifesto brukte den både på bass og gitarer på innspillinger og konserter fra 1996 til 1998.