Norges Hjemmefrontmuseum

Norges Hjemmefrontmuseum
Sted	Akershus festning i Oslo
Type	Militærhistorisk museum; (del av Forsvarshistorisk museum)
Åpnet	1970

«Hjemmefrontmuseet» omdirigeres hit. For Trondheim hjemmefrontmuseum (Rustkammeret) og Rakkestad hjemmefrontmuseum, se dette oppslagsord.

Norges Hjemmefrontmuseum, (NHM), ofte omtalt som Hjemmefrontmuseet, er et museum på Akershus festning i Oslo som åpnet 8. mai 1970. Museet tar for seg den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig 1940–1945 med spesielt fokus på motstandskampen i landet.

Museet er en del av Forsvarshistorisk museum, en museumsetat som ble opprettet 1. januar 2025.

Historikeren Mats Tangestuen er museets leder. ^[1]

Samlinger og virksomhet[rediger | rediger kilde]

NHM har landets mest omfattende samling av materiale knyttet til Hjemmefronten og den norske motstandsbevegelsen under krigen.

I museet inngår også historisk arkivmateriale fra Forsvarets Overkommando og materiale skapt av norske eksilmyndigheter både i London og i Stockholm, samt lokalt materiale. Til sammen utgjør museets arkivmateriale ca. 450 hyllemeter. Fotoarkivet består av mellom 20 000 og 25 000 bilder, samt 2 000 intervjuer med personer tilknyttet motstandskampen. Biblioteket kan benyttes etter avtale, men tilbyr ikke hjemlån.

Norges Hjemmefrontmuseum var opprinnelig en privat stiftelse, men ble i 1995 en del av Forsvarets museumsvirksomhet. Det holder til i «Det dobbelte batteri» som ble bygd på Akershus festning i 1691-92. Mellom 1970 og 2008 hadde museet hatt 3,2 millioner besøk.

Museets leder er Lars Erik Rowe.

Utstillingen[rediger | rediger kilde]

Utstillingen presenterer viktige hendelser og forhold under krigen i Norge. Blant disse er:^[2]

«9. april 1940»: Hitler-Tysklands angrep på Norge, senkingen av «Blücher», felttoget i Sør- og Nord-Norge, Vidkun Quislings radiotale, kong Haakons og regjeringen Nygaardsvolds flukt til London og de norske styrkene som kapitulerer.
«Nyordning og diktatur»: Josef Terboven, rikskommissær i det okkuperte Norge, leder en totalitær forvaltning og innfører en «nyordning» fra 25. september 1940 da konge, regjering og Administrasjonsrådet blir avsatt og Quislings Nasjonal Samling (NS) blir eneste lovlige parti i landet.
«Sivil motstand»: Ensretting og sensur av pressen, inndragning av radioapparater, den illegale pressen og lærernes og kirkens holdningskamp mot «nazifiseringen» av samfunnet.
«Maktgrunnlag»: Okkupasjonsmaktens tre grunnpillarer er Wehrmacht, det tyske forsvaret med 400 000 soldater og omfattende bygging av festningsverk, Reichskommissariat Norwegen som styrer siviladministrasjonen diktatorisk, og Gestapo, det hemmelige tyske statspolitiet som kontrollerer og undertrykker gjennom brutal terror.
«Fangenskap og deportasjon»: 40 000 nordmenn blir fengslet og deportert, hvorav 1500 dør, deriblant 772 norske jøder. Samtidig er det 100 000 østeuropeiske slavearbeidere på tyske anlegg, hvorav 15 000 omkommer.
«Hverdag»: Rasjonering, erstatningsvarer, forbud og påbud, vareknapphet og svartebørs.
«Militær motstand»: Milorg, kommunistisk motstand, Kompani Linge, tungtvannsaksjonen på Rjukan, etterretning og radioagenter, senkingen av «Tirpitz» og annet.
«Siste krigsfase»: Hjemmestyrkene trenes og sabotasjeaksjonene blir flere, Finnmark blir tvangsevakuert og nedbrent, mens handelsflåten bidrar på «utefronten» på alliert side.
«8. mai 1945»: Hitler-Tyskland kapitulerer og andre verdenskrigs slutter i Europa, kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen vender tilbake til Oslo og Stortinget åpner i det frigjorte Norge.

De tyske okkupantene under krigen 1940–1945 sensurerte aviser og radio. Sommeren 1941 beslagla de radioer for å hindre nyheter fra «London-kringkasteren». Utstillingen viser apparater som ble gjemt unna.
Foto: 2017
«Mange illegale aviser ble til i kjellerlokaler»
Foto: 2017
Hjemmelagde våpen: Stengun, molotov-cocktail og håndgranater.
Foto: 2017
«Hjemmeavlet tobakk» og «tobakkskort for kvinner» vitner om varemangel og nøysomhet.
Foto: 2017
I februar 1942 forbød politiet i Trondheim røde toppluer, et patriotisk symbol for motstanden mot okkupasjonsmyndighetene.
Foto: 2017
«Armbind brukt av Hjemmestyrkene.»
Foto: 2017

Den tyske okkupasjonsmaktens «Wehrmacht, Kommissariat og Gestapo/SS» er representert med portretter av Falkenhorst, Terboven og Rediess.
Foto: Fordreid panoramafoto 2017
«Okkupasjonens grå hverdag» viser blant annet erstatningsprodukter, rasjoneringskort og påbudt innsamling av gummistøvler, ulltepper, telt og annet utstyr til de tyske soldatene.
Foto: Fordreid panoramafoto 2017
«Fem års okkupasjon og fremmedvelde er over. Aldri mer.» Foto av blant annet Milorg-menn på Akershus festning etter frigjøringen og kong Haakons inntog i Oslo 7. juni 1945.
Foto: Fordreid panoramafoto 2017

Se også[rediger | rediger kilde]

Hjemmefronten
Hjemmefrontens ledelse
Okkupasjonshistoriske samlinger i Norge, andre hjemmefrontmuseer som formidler okkupasjonshistorien
Retterstedet på Akershus festning
Forsvarets museer
Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum, på Fossesholm i Vestfossen, Øvre Eiker

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ https://www.forsvarshistoriskmuseum.no/kontakt-oss. Besøkt 23. juli 2025. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Fra Norges Hjemmefrontsmuseums En kort guide

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 41. ISBN 8271770039.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
(no) Hjemmefrontmuseet på forsvarsbygg.no^{[død lenke]}
(no) Arnfinn Moland, Ivar Kraglund og Frode Færøy: Mytene om museet Kronikk Aftenposten 19. januar 2009

Autoritetsdata

[1] ttps://www.forsvarshistoriskmuseum.no/kontakt-oss. Besøkt 23. juli 2025. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[2] Fra Norges Hjemmefrontsmuseums En kort guide

[1]

[2]