Mahathir bin Mohamad

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 23. sep. 2025 kl. 06:10 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette er et malayisk navn; navnet «bin Mohamad» er et patronymikon, ikke et slektsnavn, og personen bør derfor omtales med sitt fornavn, «Mahathir».
Mahathir bin Mohamad
Malaysias statsminister
1981–2003; 2018–2020
ForgjengerHussein Onn; Najib Razak
EtterfølgerAbdullah Ahmad Badawi; Muhyiddin Yassin

Mahathir bin Mohamad (født 1925) er en malaysisk politiker. Han var Malaysias statsminister i 24 år; fra 1981 til 2003 og på nytt fra 2018 til 2020.

Han er utdannet lege og begynte å engasjere seg politisk under avkoloniseringen av Britisk Malaya i 1940-årene. Han er malaynasjonalist.

I løpet av sin første periode som statsminister lanserte Mahathir planen «Vision 2020», som hadde som mål å gjøre Malaysia til et industrialisert høyinntektsland innen 2020. Malaysia ble en av verdens raskest voksende økonomier. Han var også kjent for å fremme økonomisk uavhengighet og nasjonal industriell utvikling.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Malaysias administrative hovedstad, Putrajaya, ble bygget ut i 1990-årene.
Mahathir taler til FNs generalforsamling i 2003.

Mahathir ble medlem av United Malays National Organisation i 1946 og representerte partiet inntil 2008.[1]

I 1981 ble Mahathir statsminister for første gang, han holdt posten i første omgang i 22 år frem til 2003. Mahathir styrket den økonomiske politikken som styrket etnisk malayisk eierskap, og eksperimenterte med faser av både privatisering og nasjonalisering. Malaysia i 1980- og 1990-årene ble kjennetegnet av rask, eksportdrevet industrialisering, urbanisering og stor utbygging av infrastruktur. Asiakrisen i 1997 rammet Malaysia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere enn i nabolandene.[2]

I 2016 etablerte han partiet Malaysian United Indigenous Party.[3] Ved valget i 2018 var han statsministerkandidat for alliansen Pakatan Harapan, som ble valgets vinner.[4]

Mahathir ble statsminister for andre gang 10. mai 2018.[5][6] Etter å ha vært statsminister for en koalisjonsregjering, trakk Mahathir seg i februar 2020 som følge av splittelse blant koalisjonspartiene.[7] Mahatir ønsket Anwar Ibrahim som sin etterfølger, men kongen utpekte i stedet Muhyiddin Yassin til statsminister.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Tun Dr Mahathir Mohamad's journey in Umno». The Star. Besøkt 10. mai 2018. 
  2. Tenold, Stig (2002). Asia-krisen – fem år senere. SNF-rapport (på norsk). 2002:11. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning. s. 7–9. ISBN 82-491-0198-7. 
  3. «Muhyiddin registers Mahathir's new party, Parti Pribumi Bersatu Malaysia». The Straits Times (på English). 10. august 2016. Besøkt 10. mai 2018. 
  4. «Malaysia GE: Opposition coalition Pakatan Harapan set to form govt after winning simple majority». The Straits Times (på English). 9. mai 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  5. «Mahathir sworn in as Malaysia's 7th Prime Minister». The Straits Times (på English). 10. mai 2018. Besøkt 1. mars 2020. 
  6. CNN, Euan McKirdy, Marc Lourdes and Ushar Daniele. «Malaysia's Mahathir Mohamad is now the world's oldest leader». CNN. Besøkt 22. mars 2021. 
  7. Ratcliffe, Rebecca (24. februar 2020). «Malaysia PM Mahathir resigns but is asked to stay as interim leader». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2020. 
  8. «Mahathir Mohamad questions legitimacy of Malaysia's new PM». The Guardian (på English). 1. mars 2020. ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2020. 
Autoritetsdata