Papirkromatografi
Papirkromatografi er en kromatografisk metode som brukes for å separere kjemiske stoffer.
Utstyret nødvendig for papirkromatografi varierer basert på hvor avansert man vil utføre forsøket. Men i alle tilfeller behøver man en analytt man vil undersøke. Man trenger porøst papir som filterpapir eller kromatograferingspapir. Siste trenger man et løsemiddel som vann eller organiske løsemidler, dette bestemmes ut fra polariteten til analytten.[1] Man behøver også annet utstyr men det varierer baser på metoden man bruker. Man kan ofte finne fremgangsmåter på nettsider.[2]
Ettersom det er en kromatografisk metode vil det eksistere en mobil fase samt en stasjonær fase.[3] Den stasjonære fasen vil være papiret. Her har analytten størknet eller er en svært viskos væske og har dermed bundet seg til papiret.
Den mobile fasenen er løsemiddelet. Her er analytten løst i løsemiddelet og kan trekkes oppover i papiret sammen med løsemiddelet grunnet kappilarkrefter. Det er blant annet løseligheten i løsemiddelet men også andre faktorer som påvirker hvor langt hvert kjemiske stoff kommer i forhold til løsemiddelet og hverandre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ ThomasTKtungnung (30. desember 2019). «Paper Chromatography Experiment». YouTube.com: (01:05).
- ↑ «Bi2_biologi». Issuu (på English). 22. mai 2014. Besøkt 31. mai 2025.
- ↑ Wibetoe, Grethe (18. juni 2024). «papirkromatografi». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. mai 2025.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bilde: Artikkelen mangler oppslag i Wikidata