Orlando Gibbons

Orlando Gibbons (1583–1625) var en engelsk renessansekomponist, virginalist og organist. Han var en fremragende eksponent for Den engelske madrigalskolen og den engelske virginalistskolen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Gibbons kom fra en musikerfamilie, også faren William og sønnen Christopher var kjente komponister.

Familien flyttet fra Oxford til Cambridge i 1588, og i 1596 gikk Orlando Gibbons inn i koret ved King's College i University of Cambridge som hans tjue år eldre bror Edward ledet. Orlando ble i 1598 immatrikulert som a sizar from King's, dvs som student ved Cambridge med spesielle rettigheter og plikter. King's Colleges Mundum Books viser at han i 1602 og 1603 ble betalt for å ha skrevet bestillingsverk.

Året 1614 fikk han organistposten i Jacob I.'s kongelige kapell og ble der til sin død. I 1624 fikk han også organistposten i Westminster Abbey.

Gibbons døde brått av apoplexy, sannsynligvis et hjerneslag,^[1] i en alder av 41 år. Hans enke døde et drøyt år etter og Orlandos eldste bror Edward tok seg av de foreldreløse barna. Av disse ble bare den eldste sønnen, Christopher, musiker.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Orlando Gibbons var en av de mest allsidige av de engelske 1600-tallskomponistene, med et stort antall stykker for klaviaturinstrumenter, rundt tretti fantasias for viols, en del madrigaler, hvorav den mest kjente er The silver swan. Dessuten mange populære verse anthems, en musikkform der seksjoner for solostemme (kalt «verse») alternerer med fullt kor. I kormusikken utmerker Gibbons seg ved en mesterlig kontrapunktikk kombinert med en distinkt melodisk begavelse.

Hans kanskje mest kjente lyriske hymne er This is the record of John. Solistene har en teknisk krevende oppgave, og verket uttrykket tekstens retoriske styrke, uten at det blir demonstrativt eller bombastisk. Han produserte også to store varianter av aftenandakt, The Short Service og The Second Service. Han medvirket med seks stykker til den første trykte musikksamling i England, Parthenia (der han var den klart yngste av tre bidragsytere), publisert omkring 1611.

Av Orlando Gibbons' klaverstykker har omlag 45 stykker overlevd for ettertiden. Den polyfonske fantasien og danseformen er de best representerte sjangerene. Gibbons viste at han fullt ut mestret tre- og firedelt kontrapunkt. Dei fleste av fantasiene er kompliserte og flerdelte stykker.

Gibbons viser en nærmest uavgrenset utvikling av enkle melodilinjer, som han viser i verk som Pavane i D-moll og Lord Salisbury's Pavan and Galliard.[1]

Media[rediger | rediger kilde]

The Silver Swan ^hjelp•info

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

↑ Fra obduksjonsrapporten: «In the brain we found the whole & sole cause of his sickness namely a great admirable blackness & syderation in the outside of the brain. Within the brain (being opened) there did issue out abundance of water intermixed with blood & this we affirm to be the only cause of his sudden death.» Fra National Archives, State Papers Domestic, Charles I, 1625, III, 60, sitert i Thomas Tomkins: The Last Elizabethan av Anthony Boden (red.) (Ashgate Publishing, Aldershot 2005, ISBN 0-754-6511-85, s.124).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Frederick Bridge: «V. ORLANDO GIBBONS» i Twelve Good Musicians from John Bull to Henry Purcell (1920)], Project Gutenberg
Barker, Frank Granville (1986): The Dictionary of Composers, red. Charles Osborne. London: PAPERMAC, ISBN 0 333 325370

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata

[1] Fra obduksjonsrapporten: «In the brain we found the whole & sole cause of his sickness namely a great admirable blackness & syderation in the outside of the brain. Within the brain (being opened) there did issue out abundance of water intermixed with blood & this we affirm to be the only cause of his sudden death.» Fra National Archives, State Papers Domestic, Charles I, 1625, III, 60, sitert i Thomas Tomkins: The Last Elizabethan av Anthony Boden (red.) (Ashgate Publishing, Aldershot 2005, ISBN 0-754-6511-85, s.124).

[1]