Palle Rosenkrantz (1587–1642)
- Flere personer har hatt samme navn. For artikkel om lensherren på Agder på 1600-tallet, se Palle Rosenkrantz (1588–1651)
| Palle Rosenkrantz |
|---|
Palle Axelsen Rosenkrantz til Krenkerup (født 28. juni 1587 i Skåne, død 22. februar 1642 på Lolland) var en dansk adelsmann og storgodseier. Han var sønn av Axel Rosenkrantz til Glimminge og Mette Pallesdatter Grubbe[1] til Høgested.
Palle Rosenkrantz er en av Rosenkrantz-slektens mest fremtredende medlemmer. Faren ble sagt å være Skånes rikeste mann, og storebror Holger fikk tilnavnet «den rike» på grunn av sine mange gods. Selv eide Palle Rosenkrantz åtte herregårder: Krenkerup, Nørregård, Rosenlund, Lungholm,[2] Sædingegård, Kjærstrup, Høgested og Tunbyholm.
Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]
Rosenkrantz_kapel_(2).JPG)
Han ble utdannet som mange andre adelsmenn, så han gikk først på skole i Sorø, dro deretter utenlands sammen med sin bror Oluf og studerte i Wittenberg 1604-07 og to år i Poitiers. Deretter var han sekretær i kanselliet, så fenrik i kongens livgarde, og han deltok i beleiringen av Kalmar (1611), der han under erobringen av Kalmar mottok fanen fra kongens hånd og plantet den på byens voll. Men under beleiringen av Älvsborg i mai 1612 fikk han et alvorlig skuddsår og ble i stedet dansk utsending i Spania. Senere fulgte han kongen på flere utenlandsreiser. I perioden 1616–32 var han lensmann på Vordingborg, i 1629–42 lensmann på Ålholm og Nykøbing, i 1620 generalkrigskommissær, i 1630 skoleherre på Herlufsholm, og i 1633 ble han slått til ridder av Elefantordenen.
Radsted kirke - ifølge lokal folketro befinner helvete seg 7 danske mil (ca 53 km) under kirken[5] - hørte til Palle Rosenkrantz' sogn. Blant hans velgjerninger regnes at han fikk frikjent noen kvinner som var anklaget for trolldom og kunne havnet på bålet. Ellers huskes han for sin sans for kvinnelig selskap, god mat og rikelig drikke, ofte i lag med presten Poul Andersen Thirsted som delte hans interesser. Da Thirsted døde i mars 1636, våknet Rosenkrantz angivelig snart til et skrekkelig syn - den avdøde vennen som et gjenferd, omspent av flammer. Angivelig advarte Thirsted sin venn om at også han kunne havne i helvetes ild. Iallfall endret Rosenkrantz livsstil - kanskje også fordi han var plaget med podagra - og bygget et hospital i Radsted for seks fattiglemmer.[6] Men senere ble hans tunge fottrinn hørt rundt midnatt i Radsted kirke, ned til våpenhuset og videre til Krenkerup, på vei opp trapper og i gangene. Noen skal ha sett Rosenkrantz' antatte gjenferd i form av to stirrende øyne. Støvlene hans som stod på Krenkerup, ble angivelig så slitt av gjenferdets nattevandringer at de jevnlig måtte ha nye såler. Til sist ble de donert til Lolland-Falsters stiftsmuseum, og der har de holdt seg i ro.[7]
Familieliv[rediger | rediger kilde]
Palle Rosenkrantz fikk 13 barn[8] i sine tre ekteskap med:
- 1. september 1616 med Helvig Frantzdatter Rantzau (1600–18).
- 30. juni 1622 i København med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre (1592–1627).
- 13. september 1629 i Køge med Elisabeth Jørgensdatter Lunge (1610–59).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Palle Rosenkrantz», Dansk biografisk Lexikon
- ↑ Lungholm herregård, danskeherregaarde.dk
- ↑ Gorm Benzon: Gamle kirker og klostre (s. 205)
- ↑ «Radsted kirke», danmarks-kirker.dk
- ↑ «Radsted kirke», danmarks-kirker.dk
- ↑ «Palle Rosenkrantz», Dansk biografisk Lexikon
- ↑ Gorm Benzon: «Et bestøvlet genfærd», Vore gamle kirker og klostre (s. 204), forlaget Lademann, København 1973
- ↑ «Palle Axelsen Rosenkrantz», gravsted.dk
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Palle Rosenkrantz (1587–1642) i Dansk biografisk leksikon