Ingrid Semmingsen

Ingrid Semmingsen

Ingrid Elisabeth Semmingsen (født Gaustad 29. mars 1910 i Hamar, død 30. mai 1995) var en norsk historiker og grunnleggeren av forskning på emigrasjonsbølgen til Amerika.

Hun ble dr.philos. i 1951. I 1963 ble hun utnevnt til professor i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo. I perioden 1968 til 1978 arbeidet hun samme sted som professor i historie. Hun var Norges første kvinnelige professor i historie, og den første som hadde tatt doktorgraden.^{[trenger referanse]}

Hun var tredje varamedlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1952 til 31. desember 1972.

Ingrid Semmingsen arbeidet med innsamling av husmannsminner på Norsk Folkemuseum i årene 1954-1961.

Litteratur

• Sogner, Sølvi: Ingrid Semmingsen på Norsk Folkemuseum. I: Forskning og fornyelse (By og bygd nr. 45). Oslo 2013.

Bibliografi

• 1941 og 1950 Veien mot vest (2 bd. dr.avh.)
• 1946 En verdensmakt blir til. De forente staters historie. I ny revidert utgave 1972.
• 1954 Standssamfunnets oppløsning i Norge Tittelen var ikke valgt av henne selv, siden en i juridisk forstand ikke hadde et klassisk standssamfunn i Norge. Standssamfunn ble forklart som et rent sosiologisk begrep. Perpektivet med overgang fra stands- til klassesamfunn har senere blitt videreutviklet av bla. Tore Pryser.
• 1958 Amerikabrev
• 1960 Husmannsminner
• 1975 Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Ingrid Semmingsen i BIBSYS

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata