Henri-Frédéric Amiel
| Henri-Frédéric Amiel |
|---|
Henri-Frédéric Amiel (1821–1881) var en sveitsisk filosof, lyriker og kritiker, mest kjent for Journal Intime (1883).[1]
Han stammet fra hugenottene og studerte tysk filosofi i Berlin. Ved universitetet i Genève ble Amiel professor i estetikk (1853) og moralfilosofi (1854), men mistet samtidig sine kontakter i aristokratiet, da utnevnelsene i stor grad var støttet av byens demokratiske politiske parti.
En tiltagende isolasjon fra byens kulturelite (aristokratiet) og utilfredshet med sitt eget virke gjorde at han i 1847 startet arbeidet med egen dagbok, som han i dag er mest kjent for. Den ble utgitt posthumt som Journal Intime (1883).[2] Dagboken er oversatt og kommentert i Aasmund Brynildsen Bilder fra en dagbok (Dreyer forlag, 1953). Han skrev samtidig flere dikt, og var en habil musiker med stor sans for Beethoven.[3]
Dikt[rediger | rediger kilde]
- Grains de mil
- II penseroso
- Part du rêve
- Les Etrangères
- Charles le Téméraire
- Romancero historiquan
- Jour à jour
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Journal Intime online tilgjengelig
- ↑ amiel.org
- ↑ Rémy Campos og Antoin Hennion, Aimer Beethoven : Les années d'apprentissage d'Henri-Frédéric Amiel, amateur de musique genevois (1840–1860), Revue de musicologie vol. 88, no. 1, side 9-42 (2002)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
(de) Wikiquote: Henri-Frédéric Amiel – Sitater |
- Werke von und über Henri-Frédéric Amiel i katalogen til Schweizerische Nationalbibliothek
- (de) Verk av og om Henri-Frédéric Amiel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- www.amiel.org/atelier/