Ulpian

Ulpian

Domitius Ulpianus (født 170 i Tyr, død 228 e.Kr. i Roma) eller Ulpian var en romersk senklassisk jurist og embetsmann.

Man vet lite om Ulpians liv. Det antas at han kom fra Tyros i provinsen Syria. I 208 e.Kr. deltok han i Septimius Severus' felttog i Britannia. Under keser Caracalla satt han sammen med den noe eldre Iulius Paulus i den berømte juristen Papinians consilium (råd). Under keiser Severus Alexander fikk han noen av rikets høyeste stillinger: I 222 e.Kr. ble han praefectus annonae og ansvarlig for Romas korntilførsel. Samme år fikk han kommandoen over pretorianergarden. Det var kaotiske forhold i byen, med gatekamper mellom garden og befolkningen. Under et opprør blant soldatene i 223 e.Kr. ble han myrdet foran keiserens øyne.

Ulpians viktigste verk var Ad Sabinum, en kommentar til ius civile i 51 bøker, og Ad edictum, en kommentar til det pretoriske ediktet i 83 bøker. Dessuten etterlot han seg uttalelser, disputasjoner og avhandlinger over forskjellige emner. Omtrent en tredjedel av Justinians Digestae stammer fra Ulpians skrifter. Utenom utdragene i Digestene er Ulpians verk bare bevart i fragmenter og sitater hos ulike forfattere.

Litteratur

• Jacob Jorstad: Utvalg av romerske retskilder. Kristiania, 1916
• «Ulpianus» i Der kleine Pauly

Autoritetsdata