Gaius Terentius Varro
Gaius Terentius Varro |
---|
Gaius Terentius Varro var en romersk konsul og kommandant. Sammen med sin kollega, Lucius Aemilius Paullus, var han kommandant i slaget ved Cannae under den andre punerkrigen i 216 f.Kr. mot den karthagenske generalen Hannibal. Slaget ble et knusende romersk nederlag.
Han kom fra en plebeiersk familie, hans far skal ha vært slakter, og ingen i familien hadde tidligere deltatt i det politiske liv.[1][2]
Før han ble konsul hadde han vært pretor i 218 f.Kr., sannsynligvis på Sardinia.[3] Han ble valgt til prokonsul i Picenum fra 215 til 213 f.Kr.. I 208–207 f.Kr. holdt han Etruria som propretor mot Hannibals yngre bror Hasdrubal Barca. Han reiste til Afrika i 200 f.Kr. som ambassadør.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jerome S. Arkenberg, "Licinii Murenae, Terentii Varrones, og Varrones Murenae: I. A Prosopographical Study of Three Roman Families", Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte, 42 (1993), s. 326-351
- ↑ Titus Livius. «Ad urbe condita (Romas historie), bok 22, kap. 25». Prosjekt Gutenberg. Besøkt 04.10.2024.
- ↑ Thomas Robert Shannon Broughton (1952). The Magistrates of the Roman Republic, vol. 1. American Philological Association. s. 240.
Autoritetsdata