Cluilergrøften
Cluilergrøften (latin: fossae Cluiliae) var en stor militær forsvarsgrøft i oldtidens Roma. Grøften skal etter sigende ha blitt oppkalt etter en konge av Alba Longa, Cluilius, som var i krig mot byen Roma i den myteomspunnede romerske kongetiden.[1]
Ifølge Livius slo albanerne leir drøye åtte kilometer fra Roma by, og omringet leiren med en grøft; albanernes general Cluilius kom så til å gi navn til grøften – helt til grøften forsvant og med den navnet. I leiren skal etter sigende Cluilius ha dødd, og albanerne ha valgt Mettius Fufetius til diktator.[2] Livius nevner også at en volskerhær senere skal ha slått leir her og fra den ført angrep mot romersk territorium.[3]
Grøften markerer også det sted hvor den mytiske Gnaeus Marcius Coriolanus skal ha stanset med sin volskerhær, og ha blitt overtalt av sin mor og sin kone til å avbryte angrepet.[1]
Referanser
Litteratur
- Iddeng, Jon W.: Romerrikets historie - republikkens vekst og fall. Dreyers forlag, Oslo 2014. ISBN 978-82-8265-112-7