Dimensjon–tid–kostnad-modellen
Dimensjon–tid–kostnad-modellen (engelsk: dimension time cost model, DTC) er en teknikk for kreativ problemløsing som analyserer et problem ved å maksimere dets mulige egenskaper.[1][2] Dimensjonene kan også omfatte andre fysiske egenskaper som temperatur, lysstyrke, masse, og så videre. DTC-modellen oppmuntrer til kreativitet ved å vurdere et system på dets potensielle minimale og maksimale punkter.[3]
Tilnærmingen er basert på teorien om oppfinnsom problemløsning (TRIZ).
| Grenser | Virkelig verdi | Hvordan ser løsningen ut? | Mulige løsnings-prinsipper | |
|---|---|---|---|---|
| D | 0 | |||
| D | ∞ | |||
| T | 0 | |||
| T | ∞ | |||
| C | 0 | |||
| C | ∞ |
Referanser
- ↑ Chakrabarti, Amaresh (9. mars 2013). Engineering Design Synthesis: Understanding, Approaches and Tools (på English). Springer Science & Business Media. ISBN 978-1-4471-3717-7.
- ↑ Orloff, Michael A. (7. oktober 2006). Inventive Thinking through TRIZ: A Practical Guide (på English). Springer Science & Business Media. ISBN 978-3-540-33223-7.
- ↑ Cameron, Gordon (30. desember 2010). Trizics (på English). Gordon Cameron. ISBN 978-1-4583-0412-4.