Cecilie Hellestveit

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 10. sep. 2025 kl. 20:01 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Cecilie Hellestveit

Cecilie Hellestveit (født 1972)[1][2] er norsk jurist med doktorgrad i internasjonal humanitærrett/krigens folkerett.[3][4][5]

Hellestveit har arbeidet som frittstående akademiker og som konflikt- og folkerettsforsker ved ulike institusjoner er siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun er tilknyttet NTNU som forsker og Norges institusjon for menneskerettigheter som speisalrådgiver. Hun skriver og publiserer om geopolitikk og krig, folkerett og krigens folkerett, menneskerettigheter og folkerettens regulering av ny teknologi. Hun har blant annet forfattet monografien Krigens folkerett med Gro Nystuen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Hun studerte jus ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB), og tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved UiB.[3] Hun studerte internasjonale studier og folkerett i Paris.[6] Hun er cand.mag. med språk- og områdestudier i arabisk/midtøstenstudier, russisk/sovjetstudier og spansk/latinamerikastudier.[7] Hellesteit behersker spansk, fransk, russisk og arabisk, samt noe tysk mm.

Hun avla Norges første doktorgrad i rettsvitenskap innen faget internasjonal humanitærrett ved Det juridiske fakultet ved UiO i 2014, en monografi om folkerettens regler for kamphandlinger i ikke-mellomstatlige væpnede konflikter.[3][4][5][4]

Virke[rediger | rediger kilde]

Hellestveit var sivil observatør i Hebron via Flyktninghjelpen knyttet til Oslo II-avtalen (1997-1998, 2000).[7][8] Hun var praktikant ved FN-hovedkvarteret i New York (2001) og forsker ved Institutt for fredsforskning (2002–2004).[7]

Hellestveit var stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter (2005–2010), der Gro Nystuen veiledet henne til doktorgraden. De har også siden ofte samarbeidet og skrevet to bøker sammen. Fra 2012–2016 var hun juridisk seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI),[9] etablert av Nystuen og to andre akademikere. Hun har også arbeidet for Forsvaret og Norsk utenrikspolitisk institutt.[8] Hun har vært gjesteforsker ved Atlantic Council (2016–2017) og Max Planck-instituttet. I 2018 etablerte hun, Nystuen og andre ILPI-veteraner Folkerettsinstituttet. Hun er også medlem av International Society for Military Law and the Laws of War og var internasjonal rapporteur for stridighetsregler (2008–2010).[10]

Hellestveit har særlig arbeidet med krigens folkerett, menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneskerettigheter i islam og og folkerettslig regulering av ny teknologi.[11] Hun var uavhengig ekspert i CCW (2016) og deltok i et EU-finansiert forskningsprosjekt om autonome våpensystemer (2020–2022). Hun har vært utenrikspolitisk kommentator i media, blant annet som spaltist i Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Dag og Tid.

Hellestveit har vært medlem av Etikkrådet for oljefondet siden 2015 og satt i Mestad-utvalget for å revidere fondets etiske retningslinjer.[12][13] Hun leder Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd fra 2021 og er styreleder for Oslo World. I 2022 ble hun utnevnt til Ekstremismekommisjonen. Tidligere har hun hatt styreverv i Flyktninghjelpen, Afghanistankomiteen og Nobels Fredssenter samt vært medlem av Utlendingsnemnda og regional etisk komite for Helse Øst/Helse Sør-Øst.[14] I 2023 ble Hellestveit oppnevnt som internasjonal uavhengig ekspert under OSCEs Mosvka-mekanisme for å kartlegge omfang og karakter av Russlands bortføring av ukrainske barn. I 2024 ble Hellestveit oppnevnt til å kartlegge folkerettsbrudd i tilknytning til ukrainske sivile i russisk krigsfangenskap.

Debatter[rediger | rediger kilde]

I 2021 deltok Hellestveit i en debatt om internasjonalisering av akademia.[15] Hun argumenterte for at norske universiteter bør tjene det norske samfunnet og understreket behovet for et folkerettsmiljø med Norge som ståsted.[16] Hun var ikke mot utenlandske forskere, men mente at norsk språk- og kulturkunnskap er viktig, og at forskningspolitikken bør sikre norske perspektiver i akademia.[17][18]

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • 2021 «Årets navn i akademia», Khrono[19]
  • 2024 "Årets intellektuelle", Minerva [20]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Folkerettsnøkkelen, med Gro Nystuen, Universitetsforlaget, 2025
  • Dårlig nytt fra Østfronten 2022.
  • Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen Spartacus, 2021.
  • Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger, med Gro Nystuen, Universitetsforlaget, 2020.
  • Syria. En stor krig i en liten verden. Pax, 2017. ISBN 9788253037424.
  • Conduct of hostilities under the international humanitarian law of non-international armed conflict. Doktoravhandlinger, 2014.
  • Practice and Customary Law in Military Operations, including Peace Support Operations. Medredigerer med Heintschel von Heinegg. Recueil, Brussel, 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Forsvarets forum nr 5, 2016, s. 57.
  2. ↑ «Cecilie Hellestveit – 3 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 21. august 2021. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Frøken Hellestveits fornemmelse for krig. Dagens Næringsliv, 7. januar 2017 (Magasinet s.30)
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 «Disputas: Cecilie Hellestveit - Norsk senter for menneskerettigheter». www.jus.uio.no. Besøkt 12. januar 2017. 
  5. ↑ 5,0 5,1 «Farvel til våpnene». Dagbladet. 18. februar 2006. 
  6. ↑ «Noe å gå på». Dagen. 20. april 2015. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Cecilie Hellestveit, PRIO (arkivert versjon 17. okt. 2003; )
  8. ↑ 8,0 8,1 «Cecilie Hellestveit: Nerd på høye hæler - Oslo». Dagsavisen. 27. november 2015. Besøkt 12. januar 2017. 
  9. ↑ Cecilie Hellestveit, ILPI
  10. ↑ Editors and contributors
  11. ↑ «Cecilie Hellestveit». Norges institusjon for menneskerettigheter. Besøkt 21. august 2021. 
  12. ↑ «Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok». e24.no. 17. juni 2020. Besøkt 7. januar 2024. 
  13. ↑ Finansdepartementet (15. juni 2020). «NOU 2020: 7». Regjeringen.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  14. ↑ People
  15. ↑ Svendsen, Njord V.; Schei, Amanda (29. september 2021). ««Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  16. ↑ «Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap». www.aftenposten.no. 17. oktober 2021. Besøkt 27. mars 2025. 
  17. ↑ Schei, Amanda (24. september 2021). «Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  18. ↑ Hellestveit, Cecilie (1. januar 2022). «En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  19. ↑ Løkeland-Stai, Espen (17. desember 2021). «Hun er Årets navn i akademia». Khrono. Besøkt 17. desember 2021. 
  20. ↑ «Minerva Årets intellektuelle: Cecilie Hellestveit Publisert 23.12.2024». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Hellestveit&oldid=687107»