Multipleksing

Multipleksing (MUX-ing) betegner innenfor telekommunikasjon det å kombinere to eller flere informasjonskanaler i en felles transmisjonsmedium ved å bruke maskinvare kalt en multiplekser (eller MUX). Det motsatte av dette er kjent som demultipleksing eller invertert multipleksing.

Historikk

George O. Squier (1863–1934) oppfant prinsippet i 1910 ved å bruke en bærefrekvens til å kombinere flere telefonsignaler i én telefonlinje.

Ulike former for multipleksing

• I elektronisk kommunikasjon er de to basisformene av multipleksing tidsdelt multipleksing (TDM) og frekvensdelt multipleksing (FDM).
• Innenfor optisk kommunikasjon kalles analog FDM bølgelengdemultipleksing, ofte omtalt med den engelske betegnelsen wavelength division multiplexing (WDM).
• Innenfor koding av videosignaler er multipleksing prosessen med å kombinere flere lyd- og/eller bildestrømmer i en signalstrøm. Det motsatte av dette – å dele strømmene inn i sine opprinnelige separate signalstrømmer – kalles demultipleksing.
• Innenfor spektroskopi brukes uttrykket for å indikere at et eksperiment er utført med en blanding av flere frekvenser på en gang, og at resultatet ble avdekket etter bruk av Fouriertransformasjon.

Eksterne lenker

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata