Alv Egeland
Alv Egeland |
---|
Alv Egeland (1932–2025)[1][2] var en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sin forskning på nordlys.
Etter cand.real. fra Universitetet i Oslo (UiO) 1959 var han 1959–1964 forsker ved Kungliga Vetenskapsakademien og mottok Fil.Dr. fra Universitetet i Stockholm 1963.[3] Fra 1959 var han ansatt ved Kiruna Geophysical Observatory, blant annet som vikarierende bestyrer 1963–1964, før han i 1964 ble førsteamanuensis i Oslo, ved institutt for kosmisk fysikk. Han var dets bestyrer 1968–1972 og ble professor i kosmisk fysikk 1972 ved UiO, fra 1979 innen romfysikk.
Han hadde lengre forskeropphold ved NASA Goddard Space Flight Centre 1968–1969, 1981–1982, 1983, 1999 og 2005. Han var siden engasjert ved Andøya Rakettskytefelt der han var styremedlem). Samtidig holdt han stilling som professor emeritus ved plasma og romfysikk.
Egeland etablerte et miljø innen romforskning som ble verdensledende i forskning på dag-nordlys og etablerte observasjonsnettvek med stasjoner på Svalbard og Øst-Grønland. Han var også engasjert i etableringen av Universitetssenteret på Svalbard i 1993 og var initiativtaker til det årlige Birkelandsymposiet i Det Norske Videnskaps-Akademi.[4]
Egeland var kjent som en dyktig formidler, og sto sammen med Universitetet i Tromsø og Norsk Teknisk Museum, bak Nordlysutstillingen til Vinter-OL 1994.
Verv og utmerkelser
- Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo 1997 på kroner 50 000[5]
- Norges forskningsråds formidlingspris 1996 delt med Asgeir Brekke ved Universitetet i Tromsø for «deres formidling av nordlysforskning».
- Member of Royal Society in London, medlem i International Academy of Astronics fra 1995 og medlem i Royal Astronomical Academy, London, fra 1999
- Fridtjof Nansens minneforelesninger 1973
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1981
- Kongens fortjenstmedalje i gull 2002
- Styremedlem og formann i Norsk Teknisk Museum, styremedlem i Styret for Stiftelsen Norsk romsenter 1993–1997
Utgivelser
- Alv Egeland og Leiv Harang (1973). Cosmical geophysics. Universitetsforlaget.
- Alv Egeland, Erik Tandberg og Erik Tronstad, red. (1986). Norge i romalderen. Aftenposten.
- Alv Egeland og Asgeir Brekke (1994). Nordlyset, kulturarv og vitenskap. Grøndahl/Dreyer.
- Alv Egeland (2002). I nordlysets verden. Narom.
- Per Even Sandholt, Herbert C. Carlson og Alv Egeland (2002). Dayside and polar cap aurora. Kluwer Academic Publishers.
- Alv Egeland og William J. Burke (2005). Kristian Birkeland. Springer Verlag.
- Alv Egeland, Bjørn Pedersen, Johs G. Thorstvedt m.fl. (2008). Lars Vegard. Mennesket, forskeren og læreren. Bokbyen.
Referanser
- ↑ (no) «Alv Egeland» i Store norske leksikon
- ↑ Minneside
- ↑ «Alv Egeland CV».
- ↑ A. Holtet og Jøran Moen: Alv Egeland (1932-2025) - Minneord i Aftenposten 27. mai 2025. Besøkt 1. juni 2025
- ↑ «Alv Egeland: På lysende himmelstier». Apollon. 1.4.1997.
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske astronomer
- Norske fysikere
- Norske fysikkprofessorer
- Professorer ved Universitetet i Oslo
- Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi
- Mottakere av Universitetet i Oslos formidlingspris
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Personer fra Kvinesdal kommune