Tor Åge Bringsværd

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 9. sep. 2025 kl. 18:12 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tor Åge Bringsværd

Tor Åge Bringsværd (1939–2025) var en norsk forfatter kjent for romaner, barnebøker og fabelprosa, og som i samarbeid med Jon Bing også er kjent for en rekke science fiction-bøker og TV-produksjoner under det kollektive forfatternavnet Bing & Bringsværd.[1]

I 2024 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden; utmerkelsen ble tildelt ham for hans fremragende forfatterskap.[2][3]

Hans siste bok, romanen Magnoliadamen, ble utgitt posthumt få dager etter at han døde.[4]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Bringsværd arbeidet mye sammen med Jon Bing. Sammen er Bing & Bringsværd opphavsmenn til ordet fabelprosa, som han bruker om skjønnlitteraturen han skriver. Begrepet innbefatter både science fiction og fantastiske fortellinger. I 1967 debuterte de begge med Rundt solen i ring. Året etter kom Bringsværd ut med Probok, sin egen samling sciencefictionnoveller. Samlingen markerte i større grad den samfunnskritiske siden ved ham enn hva han fikk frem i Rundt solen i ring, selv om den helt klart var til stede der også. At han gav den ut alene kan nok bety at dette er noveller som Bringsværd personlig syntes han kunne stå mye sterkere for. Men Bing har helt klart innvirket mye i skriveprosessen. I starten av boken står det «Til Jon – Selvfølgelig». De har arbeidet mye sammen, eller som Bringsværd skriver på sine nettsider «Jon Bing og jeg har lekt sammen (nesten) hver tirsdag siden 1966.»

Han regnet seg som anarkist.[5] Mange av bøkene hans har et kritisk blikk på bioteknologi og måten man forvalter naturen på. Bringsværd hadde en spesiell skrivestil.[trenger referanse] I flere noveller hoppet han vekk fra historien og beskrev noe som tilsynelatende ikke hadde noe med resten av historien. Plutselig kunne han finne på å hoppe inn i et radioprogram eller et oppslag i et leksikon. Bøkene hans inkluderer barnebøkene om Ruffen, Bazar, Bløtkakemannen, Apachepiken, Pudder? Pudder!, de fem bøkene i Gobi-serien og Karsten og Petra. I tillegg var han aktiv i Den norske Brumm-foreningen.

I tillegg til bøkene han selv skrev, oversatte han bøker, og oversatte blant annet Albert Åberg-bøkene til norsk. Til sammen skrev og oversatte Bringsværd mer enn 350 bøker.[6]

Fjernsynsproduksjoner[rediger | rediger kilde]

Innen TV er han og makkeren Jon Bing mest kjent som skaperne av Norges første sciencefiction­produksjon for TV, miniserien Blindpassasjer, som var en blanding av thriller og science fiction. De har også skrevet to av miniseriene, samt tre episoder om etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK 1975–1981. I 1982 var de aktuelle med sciencefictionserien Ta den ring, som i motsetning til Blindpassasjer foregikk på jorden. Han skrev også den norrøne serien Vår gamle gudelære, fra 1982, for NRK.

Annet[rediger | rediger kilde]

Tor Åge Bringsværd leser fra Mira mister matlysten, billedbok illustrert av Egil Nyhus.
Foto: Bjørn Erik Pedersen, 2011

Bringsværd var en av tre generalsekretærer i Norsk Kartozoologisk Forening.

Han bodde siden 1990 i Hølen sammen med sin kone, forfatteren Else Færden, som han ble gift med i 1985.[7]

Tor Åge Bringsværd døde i august 2025, etter lengre tids sykdom.[7][8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tor Åge Bringsværds bibliografi

Blant Bringsværd sine mest kjente verk er barnebokserien Karsten og Petra, som omfatter mange titler og har oppnådd bred popularitet. Han ble også tildelt flere priser, blant annet Kritikerprisen for romanen Gobi: Barndommens måne (1985), og Riksmålsforbundets litteraturpris for Gobi: Min prins (1994). Til sammen skrev og oversatte han mer enn 350 bøker.

Oversetter og redaktør[rediger | rediger kilde]

Bringsværd har helt siden debuten med den religionshistoriske tekstantologien Det står skrevet i 1966 gjort en betydelig innsats som oversetter, antologiredaktør og formidler.

Dette arbeidet omfatter blant annet oversettelse av Albert Åberg-bøkene og nyoversettelse av Ole Brumm og Huset på Bjørnehjørnet sammen med Marianne Koch Knudsen.

Som redaktør har han hatt medansvar for blant annet seriene Barnas første, Det store barnebokverket Hugin og Munin, fem bind med Lanterne science fiction med serietittelen «Nazar» på 1970-tallet, tre sciencefictionantologier for Bokklubben (Østenfor sol, Vestenfor måne og Stella Polaris, 1969–1982) Brummboken på 1990-tallet og Verdens Hellige Skrifter fra 2000. I den siste serien har han bidratt til en nyoversettelse av Gilgamesh sammen med Jens Braarvig og redigert antologien I begynnelsen og Jorden – vår mor.

TV-produksjoner[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Anders Heger: Tor Åge Bringsværd fyller 80 år - Klassekampen 15. november 2019
  2. NRK (21. august 2024). «Tor Åge Bringsværd blir kommandør av St. Olavs Orden». NRK. Besøkt 21. august 2024. 
  3. «Utnemning til St. Olavs Orden». Kongehuset.no. 21. august 2024. Besøkt 21. august 2024. «Tor Åge Bringsværd får utmerkinga for sitt framifrå forfattarskap.» 
  4. Meyer, Jonas Hansen (7. august 2025). ««Forfatteren er død, men forfatterskapet lever videre!»». NRK. Besøkt 10. august 2025. «På samme måte som Ambjørnsen, er Bringsværd aktuell med en ny utgivelse omtrent samtidig med bort­gangen. | Det skaper en høy­tidelig ramme for mottagelsen: Forfatteren er død, men forfatter­skapet lever videre! | Bringsværds siste fortelling er umiskjennelig bringsværdsk: underlig, original og uforutsigbar. Den er dessuten kort, man leser den på knapt en time. | Og uten å røpe for mye, berører avslutningen på denne sjarmerende lille boken på symbolsk vis nettopp overgangen mellom liv og død og det som eventuelt lever videre.» 
  5. Wandrup, Fredrik (16. november 1999). «Befriende anarkist». Dagbladet. Besøkt 4. august 2025. «På 1970-tallet framsto Bringsværd og Bjørneboe som de eneste uttalt anarkistiske, eller skal vi kalle det frihetlige, alternativer i norsk litteratur, omgitt av et massivt litteraturpoliti i form av ml-orienterte alvorsmenn.» 
  6. Madsen, NTB, Ørjan (4. august 2025). «Tor Åge Bringsværd er død». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 4. august 2025. 
  7. 7,0 7,1 Østbø, Stein; Talseth, Thomas (4. august 2025). «Tor Åge Bringsværd er død». VG (på norsk). Besøkt 4. august 2025. 
  8. Sandve, Gerd Elin Stava (4. august 2025). «Fabelaktige Tor Åge Bringsværd er død». www.dagsavisen.no. Besøkt 5. august 2025. 
  9. «Lofotposten 1986.12.03». 1986. s. 4. 
  10. «Pinnevennprisen» (på norsk). Besøkt 8. august 2025. 
  11. «NÆ!-prisen 2005» (på norsk). Besøkt 8. august 2025. 
  12. Kulturrådets ærespris til Tor Åge Bringsværd Arkivert 11. oktober 2010 hos Wayback Machine. - Norsk kulturråd
  13. «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 
  14. «Bringsværd blir kommandør av St. Olavs Orden» (pressemelding). Bok365.no. NTB. 21. august 2024. Besøkt 21. august 2024. 
  15. «Fylkeskulturprisen går til Tor Åge Bringsværd». Vestfold og Telemark fylkeskommune. Besøkt 19. desember 2024. «Telemark fylkeskulturpris 2024 ble tildelt Tor Åge Bringsværd for det imponerande og allsidige forfattarskapet hans.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Tor Edvin Dahl
Vinner av Gyldendals legat
delt med Emil Boyson,
Nils Johan Rud, Gunvor Hofmo
og Bergljot Hobæk Haff

Neste mottaker:
Pål Sundvor
Forrige mottaker:
Pio Larsen
(1976)
Vinner av Rivertonprisen
delt med Jon Bing

Neste mottaker:
Helge Riisøen
Forrige mottaker:
Olav H. Hauge
Vinner av Aschehougprisen
delt med Ernst Orvil

Neste mottaker:
Idar Kristiansen
Forrige mottaker:
Jan Kjærstad
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Carl Fredrik Engelstad
Forrige mottaker:
Tove Nilsen
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Fredrik Wandrup
Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen
og Kolbein Falkeid
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Inger Elisabeth Hansen

Neste mottaker:
Kjell Askildsen
og Tor Ulven
Forrige mottaker:
Cecilie Løveid
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Nina Valsø
Forrige mottaker:
Mari Boine
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Inger Sitter
Autoritetsdata