Pauvres honteux
Pauvres honteux (fransk for beskjedne/skamfulle fattige) betegner standsmennesker og velstående mennesker som er havnet i økonomisk armod, men som er for stolte, skamfulle eller liknende til å oppsøke offentlige velferdstjenester.
Det var mellom 1500-tallet og 1800-tallet vanlig, men tilfeller finnes også tidlig på 1900-tallet,[1] at man i byer skilte mellom vanlige fattige, det vil si fattigfolk av almuen, og forarmede mennesker med bakgrunn fra borgerskap og høyere samfunnslag. Det fantes ofte egne institusjoner, som leilighetsbygg og legater/stipendier, for pauvres honteux.
Norge[rediger | rediger kilde]
Norge har hatt sosiale institusjoner som enten gav forrang til eller var forbeholdt standsmennesker, blant andre Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og Major og Advokat Eivind Eckbos Familielegat.[1][2]
likeledes forbindes det med Arguslottriet som Aftenposten kjørte en gang årlig ved juletider i mellomkrigsårene.
Sverige[rediger | rediger kilde]
Blant annet Borgerskapets änkehus og Borgerskapets gubbhus fantes i Stockholm.[3]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. september 2011. Besøkt 6. september 2011.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. november 2011. Besøkt 6. september 2011.
- ↑ http://nad.ra.se/archive_index.aspx?ref=SE/SSA/6040&s=Balder[død lenke]