Johan Gabriel Banér
| Johan Gabriel Banér | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Profesjonell soldat og feltherre | ||
Johan Gabriel Banér (16. desember 1662 – 19. desember 1706) var svensk overhovmester, profesjonell feltherre og generalmajor som blant annet deltok i den store nordiske krig.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Banér ble født i Stockholm i 1662 som sønn av Svante Svantesson Banér (1624-1674), riksrådmann og lagmann over Värmland, og Margareta Sparre.[2]
Etter å ha avsluttet studier i Uppsala gjorde Banér militær karriere i utlandet, blant annet i Ungarn, Østerrike og Frankrike. Anledningen til at han forlot Sverige og Djursholms slott hevdes å være at kong Karl XI reduksjoner som gjorde det umulig å leve et standsmessig liv på slottet som han var arvtager til. Han gikk inn som ung offiser i den franske hæren i 1685 og gikk deretter over til den østerrikske i 1689 hvor han hadde kommandoen over de svenske hjelpetroppene som ble sendt som understøttelse mot Frankrike.[2] I slaget ved Fleurus i 1690 ble han berømmet for å ha vist stor mot og kom ut av kampen med kun en fjerdedel av det regiment som han kommanderte. I 1697 tok han imot hertugen av Holsteins tilbud som generalmajor over hans tropper og ble etter hvert utnevnt til overhovmester og fikk tittelen geheimeråd og som generalløytnant.[2]
Han deltok i kampene mot Danmark under den store nordiske krig. I mars 1700 angrep Danmark angrepet Slesvig og Holstein med rundt 20 000 soldater. Med kun rundt 5 000 menn i forsvaret av området kunne danskene erobre nesten hele Holstein. De svenske og holsteinske troppene, ledet av Johan Gabriel Banér, trakk seg ned til festningen i Tönning i Nordfrisland.[3] Danskene kom raskt i gang med beleiringen. Mellom den 21. april og fram til 4. juni forsvarte Banér festningen i Tönning mot danskene. Beleiringen ble opphevet i mai ved at det kom svenske tropper fra de svenske provinsene i nordlige Tyskland samt fra Lüneburg.[4]
I 1706 beviste han seg selv i de alliertes felttog mot Nederlandene, deltok i beleiringen av Menen og Ath faren og nøden sammen med sine soldater.[2] Da han etter et kort tids besøk hos Karl XII i Sachsen vendte tilbake til Holstein ble han syk på reisen. Han døde i byen Gottorp i Slesvig den 19. desember 1706.[2]
Johan G. Banér var arvtager til Djursholms gods. Ved at han var ugift og ikke kunne etterlate seg arvinger kom slottet til å bli budt ut på salg, men det ble likevel i slekten da hans tremenning Johan Claesson Banér (1659-1736), gift med en datterdatter til faren Svante Svantesson Banér, kjøpte godset.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Gjörwell, Carl Christoffer (1762): Hertigl. Holstenska General Lieutnantens m.m. Friherre Johan Gabriel Baners Lefverne, Nya Svenska Biblioteket, bind 1
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Banér, Johan Gabriel, Svenskt biografiskt handlexikon
- ↑ Frost, Robert I (2000): The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. ISBN 978-0-582-06429-4. s. 228
- ↑ Jakubowski-Tiessen, Manfred (1983): Der frühe Pietismus in Schleswig-holstein. Entstehung, Entwicklung und Struktur. Arbeiten zur Geschichte des Pietismus. 19. Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3525558023. s. 158
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Johan Gabriel Banér» i Hofberg, Herman (1906): Svenskt biografiskt handlexikon (2. opplag)
- Forsgren, Eric og Forsgren, Nils (1995): Lidingö - Människor och miljöer, ISBN 91-630-3812-9.s. 17-18
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Johan Gabriel Banér», fra svenske riksarkivet (en del feil, eksempelvis fødested)