Ole Lånke

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 28. jan. 2026 kl. 13:57 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Lånke
Stortingsrepresentant
1821–1823
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Ole Olsen Lånke (1760–1844) var en norsk bonde og politiker som var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1821–1823.

Han ble født på Søre (Utigard) Geving i Lånke i Stjørdal prestegjeld. Foreldrene var Ole Olsen Slungård og Berit Hemmigsdatter Bye. Faren døde i 1775, og moren giftet seg på nytt med Nils Hjelseng, som drev gården videre. Ole Lånke fikk skjøte på gården av stefaren i 1793 og solgte den til sin svoger i 1799.[1] Han hadde da giftet seg med enken på Stor-Lånke, Marit Bersvendsdatter. Ole Lånke bygslet Stor-Lånke frem til han fikk skjøte på gården i 1838. Ved siden av gårdsdriften var han snekker og glassmester. Ole og Marit Lånke fikk to sønner. Ole Lånkes stedatter Anne ble gift med eidsvollsmann Petter Johnsen Ertzgaard.[2]

Ole Lånke fikk mange offentlige verv. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1821–1823 og satt i fem stortingskomiteer. Han hadde forfall til det overordentlige Stortinget i 1822 på grunn av sykdom, og Peder Klykken møtte som suppleant/vara.[2][3]

Lånke var en skrivefør mann og kjent som poet. Blant annet skrev han en hyllestsang til kong Carl Johan da han reiste gjennom Stjørdalen i 1835. Lokalhistoriker Ivar Nilssen Værnesbranden fant brev til Lånke fra stortingmenn som Jacob Hoel, Anders Aasved og Orm Hansen Øverland. Han brevvekslet med biskop Peder Olivarius Bugge, og han kjente prest og stortingsmann Peter Vogelius Deinboll.[2] Han bidro med sin kunnskap om selbudialekten til John Neergaards agitasjonsskrift Ola-boka.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Flere forfattere (1952). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 3. Stjørdal. s. 460. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Flere forfattere (1952). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 3. Stjørdal. s. 262–265. 
  3. 3,0 3,1 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 2. Kristiania. s. 566. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata