Penater
Penater (på latin Penates eller Di Penates) var i den romerske religion guddommelige vesener som voktet over husets forråd og i overført betydning over hele familiens velstand. Opprinnelig to guddommer i hjemmets forrådskammer.[1] Deres navn er beslektet med ordet penus, «forråd».[2]
Penatene ble utelukkende omtalt i flertall, og opptrådte aldri som individuelle skikkelser med for eksempel egennavn. Hjemmets lar ble i flere tilfelle assosiert med penatene.
Kulten var i starten knyttet til individet og kongens hus, men etterhvert fikk penatene plass i den romerske statskult som voktere over hele rikets velstand, og ble i denne forbindelse dyrket i forbindelse med Vestakulten. Disse penates publici var angivelig medbrakt fra Troja av Æneas, og oppbevart i Lavinium.[3]
Penatenes tempel i Roma lå på Velia, en utløper av Palatinerhøyden, og ble revet i forbindelse med oppføringen av Maxentiusbasilikaen. I stedet ble det innredet en helligdom for dem i Romulus-tempelet på Forum Romanum.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Annie Dubourdieu (1989). Les origines et le développement du culte des Pénates à Rome. Rom: Ecole française de Rome. «Collection de l'École française de Rome. 118»