Halvor Floden

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 28. aug. 2025 kl. 15:26 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvor Floden

Halvor Floden (født 22. juli 1884 i Trysil, død 3. desember 1956 i Hernes) var en norsk barnebokforfatter, og han var den første barnebokforfatter som fikk kunstnerlønn.

Halvor Floden har skrevet en rekke barnebøker, og hans mest kjente bok er kanskje Frik med Fela (1917). Som forfattertype har han sitt utspring i heimstaddiktninga, og de fleste av bøkene hans er psykologiske utviklingsromaner fra østnorsk bygdemiljø. Floden var formann i Norsk Bokmannslag 1931–1956. Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1950.[1]

Han var lærerutdannet, og bodde det meste av sit liv i Hernes i Elverum.[2] Gjennom ekteskapet med sambygdingen Anne (født Haugen) ble han svoger med barnebokforfatteren Ole Haugen-Flermoe og avisredaktøren Olav Hougen. Han var nært knyttet til heimbygda Trysil, og skrev fra innsiden av dette miljøet. Sammen med Sven Moren, Halldis Moren Vesaas og Einar Skjæraasen representerte han en litterær gullalder i skibygda. Den posthume erindringsboka Ein fjellgard er et viktig kulturhistorisk kildeverk til liv og skikk i siste del av 1800-tallet.

Floden laget sammen med Rasmus Breistein manus til filmen Trysil-Knut basert på Rudolf Muus' roman Knut Skaret. En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på Østby kirkegård; det er Ole Haugen-Flermoe, Einar Skjæraasen og Floden.[3]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

For barn
For voksne

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ei bok om Halvor Floden. Elverum: Austmannalaget. 1984. ISBN 8271041347. 
  • Jåstad, Bjørg. «Halvor Floden -- talsmann for dei veike?». I Syn og segn, 1977
  • Vesaas, Halldis Moren. «Småprat om ein hundreåring». I: Årbok for Trysil, 1984

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «(no) Halvor Floden» i Norsk biografisk leksikon.
  2. digitalarkivet.no[død lenke]
  3. «Østlendingen 1992.05.29». 1992. s. 33.  «Tre sønner avduket tre dikterfedre»


Autoritetsdata